Adolfo Hohensteins berømmelse skyldtes et spesielt kunstnerisk talent. Han fikk dette artistnavnet i Italia. Hans fødselsnavn var Adolf Iruck. Hohenstein skapte malerier som lekte med optiske illusjoner med den største dyktighet. Det såkalte trompe-l'oeil-maleriet skaper en tredimensjonal illusjon som muliggjør fascinerende motiver: folk går ut av bilderammer, små rom ser ut som en søylegang takket være dyktig veggmaleri. Etter å ha fullført grunnstudiene ved kunstakademiet i Wien, viet Hohenstein hovedstudiene til nettopp dette maleriske fokuset. Med sitt talent reiste han til India og Siam (Thailand) som student. Fyrstefamiliene i disse landene var entusiastiske og fikk sine boliger dekorert med illusjonistiske malerier. Motivene der folk klatrer ut av bilderammer var spesielt populære. Hohensteins viktigste oppdrag var å skildre kongefamilien til Siam. Rundt 1878 vendte han tilbake til Europa og fullførte kunststudiene. Han flyttet til Milano og levde kort som maler. Han reviderte nøye søknadsmappen sin med oppslagsverkene fra Siam og India. Han søkte om å bli kostyme- og scenograf ved verdenskjente Scala i Milano. I 1880 ble han ansatt der.
I løpet av livet designet han rundt 600 kostymer for teater- og operaproduksjoner. Men scenedesignene hans var helt imponerende. De ga publikum inntrykk av at de var i palasser med hvelvede tak og søyler, eller så nedover gatene i en by. Disse vakre scenesettene illustrerte blant annet operaene til de to mest kjente komponistene på La Scala i Milano: Guiseppe Verdi og Giacomo Puccini. De gjorde operahuset til navet i datidens musikkverden. Operapartiturene ble selvfølgelig trykt og ment å selges over hele verden. Musikkforlaget Giulio Ricordi sto for dette. Han ble også generelt tiltalt for å organisere promoteringen av La Scala i Milano. Adolfo Hohensteins talent passet ham godt. Først ga han ham i oppdrag å gi operapartiturene vakre illustrasjoner. For det andre hadde han en ny reklameidé. I Paris la han merke til reklameplakater i jugendstil. I Tyskland kalles dette Art Nouveau. Ricordi ønsket nettopp slike reklameplakater i denne kunstneriske stilen for La Scala i Milano. Adolfo skapte dem og reklame ble brukt ikke bare i Italia. Disse reklameplakatene promoterte italienske operaer internasjonalt. Gjennom dette tiltaket seiret Art Nouveau kunstnerisk i Italia og fikk navnet: Stile Liberty.
Ricordi forvandlet gradvis musikkforlaget til et internasjonalt reklamebyrå. Først løste han Hohenstein fra ansettelseskontrakten og ansatte ham som art director. Ricordi klarte å få ordre fra flere italienske operahus om at byrået hans - les: Adolfo - skulle designe scene- og kostymedesign. Samtidig ga flere og flere selskaper Ricordi i oppdrag med egne reklameplakater i stil med operaannonsering. Hohenstein ble forelsket i en tysk enke i 1900 og giftet seg med henne i 1903. Han pendlet mellom Tyskland og Italia en stund. Et av hans siste store verk for Ricordi var hele scene- og kostymedesignet, inkludert utendørsreklame, for Puccinis opera "Madame Butterfly". Hohenstein flyttet til Tyskland. Fra nå av tjente han pengene sine hovedsakelig med sjangermaleri, offentlige oppdrag fra byen Bonn og sitt originale talent: han innredet elegante byhus med illusjonistiske trompe-l'oeil-malerier.
Adolfo Hohensteins berømmelse skyldtes et spesielt kunstnerisk talent. Han fikk dette artistnavnet i Italia. Hans fødselsnavn var Adolf Iruck. Hohenstein skapte malerier som lekte med optiske illusjoner med den største dyktighet. Det såkalte trompe-l'oeil-maleriet skaper en tredimensjonal illusjon som muliggjør fascinerende motiver: folk går ut av bilderammer, små rom ser ut som en søylegang takket være dyktig veggmaleri. Etter å ha fullført grunnstudiene ved kunstakademiet i Wien, viet Hohenstein hovedstudiene til nettopp dette maleriske fokuset. Med sitt talent reiste han til India og Siam (Thailand) som student. Fyrstefamiliene i disse landene var entusiastiske og fikk sine boliger dekorert med illusjonistiske malerier. Motivene der folk klatrer ut av bilderammer var spesielt populære. Hohensteins viktigste oppdrag var å skildre kongefamilien til Siam. Rundt 1878 vendte han tilbake til Europa og fullførte kunststudiene. Han flyttet til Milano og levde kort som maler. Han reviderte nøye søknadsmappen sin med oppslagsverkene fra Siam og India. Han søkte om å bli kostyme- og scenograf ved verdenskjente Scala i Milano. I 1880 ble han ansatt der.
I løpet av livet designet han rundt 600 kostymer for teater- og operaproduksjoner. Men scenedesignene hans var helt imponerende. De ga publikum inntrykk av at de var i palasser med hvelvede tak og søyler, eller så nedover gatene i en by. Disse vakre scenesettene illustrerte blant annet operaene til de to mest kjente komponistene på La Scala i Milano: Guiseppe Verdi og Giacomo Puccini. De gjorde operahuset til navet i datidens musikkverden. Operapartiturene ble selvfølgelig trykt og ment å selges over hele verden. Musikkforlaget Giulio Ricordi sto for dette. Han ble også generelt tiltalt for å organisere promoteringen av La Scala i Milano. Adolfo Hohensteins talent passet ham godt. Først ga han ham i oppdrag å gi operapartiturene vakre illustrasjoner. For det andre hadde han en ny reklameidé. I Paris la han merke til reklameplakater i jugendstil. I Tyskland kalles dette Art Nouveau. Ricordi ønsket nettopp slike reklameplakater i denne kunstneriske stilen for La Scala i Milano. Adolfo skapte dem og reklame ble brukt ikke bare i Italia. Disse reklameplakatene promoterte italienske operaer internasjonalt. Gjennom dette tiltaket seiret Art Nouveau kunstnerisk i Italia og fikk navnet: Stile Liberty.
Ricordi forvandlet gradvis musikkforlaget til et internasjonalt reklamebyrå. Først løste han Hohenstein fra ansettelseskontrakten og ansatte ham som art director. Ricordi klarte å få ordre fra flere italienske operahus om at byrået hans - les: Adolfo - skulle designe scene- og kostymedesign. Samtidig ga flere og flere selskaper Ricordi i oppdrag med egne reklameplakater i stil med operaannonsering. Hohenstein ble forelsket i en tysk enke i 1900 og giftet seg med henne i 1903. Han pendlet mellom Tyskland og Italia en stund. Et av hans siste store verk for Ricordi var hele scene- og kostymedesignet, inkludert utendørsreklame, for Puccinis opera "Madame Butterfly". Hohenstein flyttet til Tyskland. Fra nå av tjente han pengene sine hovedsakelig med sjangermaleri, offentlige oppdrag fra byen Bonn og sitt originale talent: han innredet elegante byhus med illusjonistiske trompe-l'oeil-malerier.
Side 1 / 1