Den prøyssiske maleren, tegneren og illustratøren Adolph Friedrich Erdmann von Menzel (1815 - 1905) regnes som realismens viktigste kunstner. I tillegg kunne man også kjenne igjen impresjonismen i maleriene. Denne stilen inspirerte ham på en tur til Paris. Slik ble for eksempel maleriene «Balkongrommet» og «Skogennatt» til. Til syvende og sist utviklet han sin egen stil og sin egen maleteknikk, som han var forut for sin tid med.
Menzel ble ofte kalt "den lille eksellensen" fordi han på 1,40 m var ganske kort og nisseaktig. Hans kunstneriske vei begynte i 1839 da han fikk i oppdrag av den tyske historikeren Franz Theodor Kugler å lage illustrasjoner til en historie med flere bind om Fredrik den store. Menzel viste stor flid ved å lage 400 penn- og blekktegninger i løpet av tre år. Gjennom dette arbeidet ble han kjent for allmennheten og han mottok ytterligere bestillinger. I begynnelsen var det historiske malerier Menzel skapte. Senere tok han ofte for seg samtiden i sine malerier.
Menzels liv var ganske kjedelig og begivenhetsløst da han levde et tilbaketrukket og venneløst liv. Så han reiste ofte og prøvde å kompensere for ensomheten med bildene sine. På grunn av størrelsen kunne han aldri delta i kamper selv, så det var i hvert fall slik han ville uttrykke sin pliktfølelse. Slik ble et av hans mest kjente malerier, «Friedrich og hans familie i slaget ved Hochkirch» fra perioden mellom 1850 og 1856, til, som ble stilt ut både i Kunstakademiet og senere på verdensutstillingen i Paris og ble stilt ut. møtt med uforståelse av publikum da maleriets inspirasjon skildrer nederlaget i slaget ved Hochkirch i 1758, hvor prøysserne desperat forsøkte å avvise et overraskende østerriksk angrep. Kong Frederick II, som prøver å organisere motstand, er i sentrum og hevet over troppene. Det som er slående med maleriet er at Menzel satte de anonyme soldatene i forgrunnen, noe som klart skiller maleriet fra andre kampmalerier. I 1866 reiste han til krigens scener. Som et resultat ble maleriene hans mørkere og viste døende og døde soldater. Etter hvert vendte han seg bort fra kampmalerier og malte byggeplasser eller andre steder i Berlin, byen han bodde i og som deretter ble hovedstaden i det tyske riket. I 1895, på sin 80-årsdag, ble han æresborger i Berlin. Menzel så hans død komme, som han skrev til Kaiser Wilhelm II i en nyttårshilsen i 1905.
Den prøyssiske maleren, tegneren og illustratøren Adolph Friedrich Erdmann von Menzel (1815 - 1905) regnes som realismens viktigste kunstner. I tillegg kunne man også kjenne igjen impresjonismen i maleriene. Denne stilen inspirerte ham på en tur til Paris. Slik ble for eksempel maleriene «Balkongrommet» og «Skogennatt» til. Til syvende og sist utviklet han sin egen stil og sin egen maleteknikk, som han var forut for sin tid med.
Menzel ble ofte kalt "den lille eksellensen" fordi han på 1,40 m var ganske kort og nisseaktig. Hans kunstneriske vei begynte i 1839 da han fikk i oppdrag av den tyske historikeren Franz Theodor Kugler å lage illustrasjoner til en historie med flere bind om Fredrik den store. Menzel viste stor flid ved å lage 400 penn- og blekktegninger i løpet av tre år. Gjennom dette arbeidet ble han kjent for allmennheten og han mottok ytterligere bestillinger. I begynnelsen var det historiske malerier Menzel skapte. Senere tok han ofte for seg samtiden i sine malerier.
Menzels liv var ganske kjedelig og begivenhetsløst da han levde et tilbaketrukket og venneløst liv. Så han reiste ofte og prøvde å kompensere for ensomheten med bildene sine. På grunn av størrelsen kunne han aldri delta i kamper selv, så det var i hvert fall slik han ville uttrykke sin pliktfølelse. Slik ble et av hans mest kjente malerier, «Friedrich og hans familie i slaget ved Hochkirch» fra perioden mellom 1850 og 1856, til, som ble stilt ut både i Kunstakademiet og senere på verdensutstillingen i Paris og ble stilt ut. møtt med uforståelse av publikum da maleriets inspirasjon skildrer nederlaget i slaget ved Hochkirch i 1758, hvor prøysserne desperat forsøkte å avvise et overraskende østerriksk angrep. Kong Frederick II, som prøver å organisere motstand, er i sentrum og hevet over troppene. Det som er slående med maleriet er at Menzel satte de anonyme soldatene i forgrunnen, noe som klart skiller maleriet fra andre kampmalerier. I 1866 reiste han til krigens scener. Som et resultat ble maleriene hans mørkere og viste døende og døde soldater. Etter hvert vendte han seg bort fra kampmalerier og malte byggeplasser eller andre steder i Berlin, byen han bodde i og som deretter ble hovedstaden i det tyske riket. I 1895, på sin 80-årsdag, ble han æresborger i Berlin. Menzel så hans død komme, som han skrev til Kaiser Wilhelm II i en nyttårshilsen i 1905.
Side 1 / 4