Barokken var en fest for sansene. Stillebensjangeren utviklet seg i maleriet. Gjenstandsavbildningen ble ofte ledsaget av visuell ekstravaganse. Samfunnet likte å vise frem det det hadde. Eksotisk mat, blåskjell som dyre samleobjekter og de mest storslåtte blomstene i hagen i en bukett. Hollandske malere som Jan van Huysum og Jan Davisz de Heem imøtekommet ønsker fra velstående kunder med høyglans og stilige arrangementer. Adrian Coorte satte en sterk kontrast til den allestedsnærværende prakten. Den dag i dag prøver kunsthistorikere å tyde intensjonen bak den enkle og reserverte presentasjonen av stilleben hans.
Adrian Coorte brukte maleflater som var helt utypiske for barokken. Kunstneren limte papir på papp. Maleren likte å velge papir, som han tok fra gamle og ikke lenger brukte regnskapsbøker. Formatene til verkene hans er usedvanlig små. Mange malerier er mindre enn en skolenotisbok og på størrelse med et postkort. Et av de få punktene som er kjent fra kunstnerens biografi er hans medlemskap i St. Lukas-lauget. En omstendighet som utelukker økonomiske grunner for økonomisk bruk av materiale. Teorien er kjent blant historikere om at Coorte uttrykte samfunnskritikk med sitt arbeid. Som medium for stemmen sin bruker han maleri, som er kjent for ham. Nederlenderen regnes også som en kunstner som har utforsket kunstens grenser. Motivene hans er redusert til et enkelt objekt. Hans tolkninger av frukt og grønnsaker virker ferske fra markedet. Kritikere skapte begrepet asparges- og jordbærmaler om enkelheten i verkene hans.
Adrian Coortes malerier utgjør et stille verk som vitner om kunstnerens store talent. Han presenterer blåskjell og frukt uten showmanship. I de tidlige verkene finner betrakteren objektene i et underforstått rom. Coortes plasserte gjenstandene på enkle steinheller. I senere verk blir rommet mer imaginært og oppstår kun i betrakterens sinn. Adrian lekte med grensene til området. Mens en fotograf bruker zoomen til objektivet, eksperimenterte Coorte med fyllingen av rommet og effekten på betrakteren. Mange stilleben er effektive på grunn av deres tilstedeværelse, som kunstelskere fanger på avstand. Adrian Coortes malerier ønsker å bli oppdaget. Betrakteren trenger å komme nær deg og kan finne de detaljerte mysteriene som kunstneren har foreviget seg selv. I løpet av sin levetid var kunstneren glad i å understreke viktigheten av komposisjonsmønsteret som var tydelig i mange av hans tidlige verk. Flyet som danner bakgrunnen for druer, fersken, aspargesspyd og aprikoser er et tilbakevendende element. Følelsen av å bli tilbudt trigges hos betrakteren og ønsket om å gripe noe vekkes. Dette var et viktig aspekt for maleren i den kommersielle markedsføringen av kunsten hans.
Barokken var en fest for sansene. Stillebensjangeren utviklet seg i maleriet. Gjenstandsavbildningen ble ofte ledsaget av visuell ekstravaganse. Samfunnet likte å vise frem det det hadde. Eksotisk mat, blåskjell som dyre samleobjekter og de mest storslåtte blomstene i hagen i en bukett. Hollandske malere som Jan van Huysum og Jan Davisz de Heem imøtekommet ønsker fra velstående kunder med høyglans og stilige arrangementer. Adrian Coorte satte en sterk kontrast til den allestedsnærværende prakten. Den dag i dag prøver kunsthistorikere å tyde intensjonen bak den enkle og reserverte presentasjonen av stilleben hans.
Adrian Coorte brukte maleflater som var helt utypiske for barokken. Kunstneren limte papir på papp. Maleren likte å velge papir, som han tok fra gamle og ikke lenger brukte regnskapsbøker. Formatene til verkene hans er usedvanlig små. Mange malerier er mindre enn en skolenotisbok og på størrelse med et postkort. Et av de få punktene som er kjent fra kunstnerens biografi er hans medlemskap i St. Lukas-lauget. En omstendighet som utelukker økonomiske grunner for økonomisk bruk av materiale. Teorien er kjent blant historikere om at Coorte uttrykte samfunnskritikk med sitt arbeid. Som medium for stemmen sin bruker han maleri, som er kjent for ham. Nederlenderen regnes også som en kunstner som har utforsket kunstens grenser. Motivene hans er redusert til et enkelt objekt. Hans tolkninger av frukt og grønnsaker virker ferske fra markedet. Kritikere skapte begrepet asparges- og jordbærmaler om enkelheten i verkene hans.
Adrian Coortes malerier utgjør et stille verk som vitner om kunstnerens store talent. Han presenterer blåskjell og frukt uten showmanship. I de tidlige verkene finner betrakteren objektene i et underforstått rom. Coortes plasserte gjenstandene på enkle steinheller. I senere verk blir rommet mer imaginært og oppstår kun i betrakterens sinn. Adrian lekte med grensene til området. Mens en fotograf bruker zoomen til objektivet, eksperimenterte Coorte med fyllingen av rommet og effekten på betrakteren. Mange stilleben er effektive på grunn av deres tilstedeværelse, som kunstelskere fanger på avstand. Adrian Coortes malerier ønsker å bli oppdaget. Betrakteren trenger å komme nær deg og kan finne de detaljerte mysteriene som kunstneren har foreviget seg selv. I løpet av sin levetid var kunstneren glad i å understreke viktigheten av komposisjonsmønsteret som var tydelig i mange av hans tidlige verk. Flyet som danner bakgrunnen for druer, fersken, aspargesspyd og aprikoser er et tilbakevendende element. Følelsen av å bli tilbudt trigges hos betrakteren og ønsket om å gripe noe vekkes. Dette var et viktig aspekt for maleren i den kommersielle markedsføringen av kunsten hans.
Side 1 / 1