Charles Adrian Scott Stokes var en engelsk landskapsmaler fra slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Som bomullshandler i Liverpool var han ganske velstående, og så hadde han nok tid til hobbyen sin, å male med akvareller. John Herbert så tilfeldigvis et av maleriene hans og oppfordret ham til å sende sitt verk til Royal Academy. Han ble umiddelbart akseptert som student og ble uteksaminert i 1876.
Adrian Scott Stokes reiste mye, blant annet til Fontainebleau og Barbizon. Der kom han i kontakt med "plein air" landskapsmaleri og møtte Jules Bastien-Lepage. Han var en mester i landskap og portrettmaleri. Stokes elsket å bli kjent med andre land, andre mennesker og oppdage nye ting. I 1884 giftet han seg med den østerrikske kunstneren Marianne Preindlesberger. Hun er kjent i kunstverdenen med sitt gifte navn, Maria Stokes. Paret likte å tilbringe somrene i de nordligste områdene i Danmark, hvor det var en kjent kunstnerkoloni (The Skagen Painters). De ble snart gode venner av Michael og Anna Ancher. Denne perioden påvirket Stokes arbeid veldig mye. Etter et lengre opphold i Frankrike kom paret endelig tilbake til England og bosatte seg i Carbis Bay i Cornwall. Cornwall, med sin bratte, tøffe kystlinje og ville landskap, har alltid vært en magnet for forfattere og kunstnere. Stokes og hans kone ble med i St Ives Artists 'Colony i 1886. Så fikk paret reisebuggen igjen og dro på omfattende turer til Tirol, Slovakia og Ungarn. I 1908 kom de tilbake til England.
Paret brakte tilbake mange nye inntrykk fra hver tur, som Stokes inkorporerte i bildene sine. Hver av bildene hans har atmosfære og karakter. I tillegg skrev han en avhandling om landskapsmaleri i 1925 under tittelen "Landscape Painting". I 1909 ble han tildelt tittelen ARA. I 1919 ble han gjort til et permanent medlem av Royal Academy. Stokes vant flere medaljer på Paris-utstillingen og Chicago World Fair. Han ble den første presidenten for St. Ives Society of the Arts. Han ble også visepresident for Royal Watercolor Society. Marianne Stokes døde i 1927, ektemannen fulgte henne 8 år senere. Begge ble gravlagt på Mortlake Roman Catholic Cemetery kirkegård i London. Stokes ble ansett som så kjent at en nekrolog ble viet ham i London Times.
Stokes verk er preget av delikate farger, tydelig gjenkjennelige landskap og inntrykk fra hans mange reiser. I motsetning til mange andre kunstnere i sin tid, foretrakk Stokes og hans kone å bo i kunstnerkolonier i stedet for alene. Arbeidene hans var spesielt sterkt påvirket av den nordligste regionen i Danmark. Han ble ansett som en kosmopolitisk og omgjengelig person. Kona Marianne var også veldig suksessfull. Ekteskapet ble ansett som veldig harmonisk, noe som også gjenspeiles i det kunstneriske arbeidet til de to.
Charles Adrian Scott Stokes var en engelsk landskapsmaler fra slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Som bomullshandler i Liverpool var han ganske velstående, og så hadde han nok tid til hobbyen sin, å male med akvareller. John Herbert så tilfeldigvis et av maleriene hans og oppfordret ham til å sende sitt verk til Royal Academy. Han ble umiddelbart akseptert som student og ble uteksaminert i 1876.
Adrian Scott Stokes reiste mye, blant annet til Fontainebleau og Barbizon. Der kom han i kontakt med "plein air" landskapsmaleri og møtte Jules Bastien-Lepage. Han var en mester i landskap og portrettmaleri. Stokes elsket å bli kjent med andre land, andre mennesker og oppdage nye ting. I 1884 giftet han seg med den østerrikske kunstneren Marianne Preindlesberger. Hun er kjent i kunstverdenen med sitt gifte navn, Maria Stokes. Paret likte å tilbringe somrene i de nordligste områdene i Danmark, hvor det var en kjent kunstnerkoloni (The Skagen Painters). De ble snart gode venner av Michael og Anna Ancher. Denne perioden påvirket Stokes arbeid veldig mye. Etter et lengre opphold i Frankrike kom paret endelig tilbake til England og bosatte seg i Carbis Bay i Cornwall. Cornwall, med sin bratte, tøffe kystlinje og ville landskap, har alltid vært en magnet for forfattere og kunstnere. Stokes og hans kone ble med i St Ives Artists 'Colony i 1886. Så fikk paret reisebuggen igjen og dro på omfattende turer til Tirol, Slovakia og Ungarn. I 1908 kom de tilbake til England.
Paret brakte tilbake mange nye inntrykk fra hver tur, som Stokes inkorporerte i bildene sine. Hver av bildene hans har atmosfære og karakter. I tillegg skrev han en avhandling om landskapsmaleri i 1925 under tittelen "Landscape Painting". I 1909 ble han tildelt tittelen ARA. I 1919 ble han gjort til et permanent medlem av Royal Academy. Stokes vant flere medaljer på Paris-utstillingen og Chicago World Fair. Han ble den første presidenten for St. Ives Society of the Arts. Han ble også visepresident for Royal Watercolor Society. Marianne Stokes døde i 1927, ektemannen fulgte henne 8 år senere. Begge ble gravlagt på Mortlake Roman Catholic Cemetery kirkegård i London. Stokes ble ansett som så kjent at en nekrolog ble viet ham i London Times.
Stokes verk er preget av delikate farger, tydelig gjenkjennelige landskap og inntrykk fra hans mange reiser. I motsetning til mange andre kunstnere i sin tid, foretrakk Stokes og hans kone å bo i kunstnerkolonier i stedet for alene. Arbeidene hans var spesielt sterkt påvirket av den nordligste regionen i Danmark. Han ble ansett som en kosmopolitisk og omgjengelig person. Kona Marianne var også veldig suksessfull. Ekteskapet ble ansett som veldig harmonisk, noe som også gjenspeiles i det kunstneriske arbeidet til de to.
Side 1 / 1