Gullalderen beskriver en epoke med kunst som ble innrammet av den blomstrende økonomien i Nederland på 1600-tallet. Det var et århundre med gode økonomiske forhold og velstående samfunn viste seg å være promotorer av kunst og kultur. Malerne jobbet i verkstedene og skapte flott kunst. En spesiell perle i denne fasen var en periode som begynte rundt 1640 og varte i godt 20 år. Kunstneren Aelbert Cuyp hadde sin kreative periode i denne perioden og regnes som en av kunstnerne som klarte å kaste en gylden glans over det nederlandske landskapet.
Aelbert Cuyp bodde i Dordrecht. Her var motivene foran døren, og Cuyp utviklet seg til å bli en av de mest berømte landskapsmalerne i Nederland i det stabile miljøet til en kunstnerisk familie. Spesielt kunstneren påførte et gyldent skinn på elvelandskapene, som fikk vannet til å skinne om morgenlyset og om ettermiddagen. I tillegg til det spesielle lyset og stemningen som ble skapt, var verkene preget av dyktige komposisjoner. Cuyp var en av få kunstnere som klarte å endre forekomsten av lys i maleriet. I lang tid var det vanlig å plassere forekomsten av lys vinkelrett på synsretningen, men Cuyp plasserte lyset i bakgrunnen. Lyskilden ser ut som om maleren hadde sett inn i solen. Resultatet var en større følelse av dybde og større lysstyrke.
Utviklingsfasene til Aelbert Cuyp kan deles inn i tre faser, som hver ble formet av innflytelse fra andre kunstnere. De første trinnene i maleriet ble fulgt av faren. Jacob Cuyp lærte sønnen sin og trente ham til å være en tradisjonell landskapsmaler. Et maleri av kunstneren van Goyen førte Aelbert bort fra den tradisjonelle malemåten. Gule sanddyner i den ødelagte pensleteknikken inspirerte maleren til at han tilegnet seg malingsapplikasjonen med korte penselstrøk. En teknikk som senere ble karakteristisk for impresjonismen. Jan Begge brakte endelig den modifiserte lyskomposisjonen tilbake fra en tur til Italia. Den kunstneriske skapelsen endte endelig en kvinne. Kort tid etter å ha giftet seg med Cornelia Bosman, vendte maleren seg fra staffeli og palett og avsluttet sin kunstneriske aktivitet.
Gullalderen beskriver en epoke med kunst som ble innrammet av den blomstrende økonomien i Nederland på 1600-tallet. Det var et århundre med gode økonomiske forhold og velstående samfunn viste seg å være promotorer av kunst og kultur. Malerne jobbet i verkstedene og skapte flott kunst. En spesiell perle i denne fasen var en periode som begynte rundt 1640 og varte i godt 20 år. Kunstneren Aelbert Cuyp hadde sin kreative periode i denne perioden og regnes som en av kunstnerne som klarte å kaste en gylden glans over det nederlandske landskapet.
Aelbert Cuyp bodde i Dordrecht. Her var motivene foran døren, og Cuyp utviklet seg til å bli en av de mest berømte landskapsmalerne i Nederland i det stabile miljøet til en kunstnerisk familie. Spesielt kunstneren påførte et gyldent skinn på elvelandskapene, som fikk vannet til å skinne om morgenlyset og om ettermiddagen. I tillegg til det spesielle lyset og stemningen som ble skapt, var verkene preget av dyktige komposisjoner. Cuyp var en av få kunstnere som klarte å endre forekomsten av lys i maleriet. I lang tid var det vanlig å plassere forekomsten av lys vinkelrett på synsretningen, men Cuyp plasserte lyset i bakgrunnen. Lyskilden ser ut som om maleren hadde sett inn i solen. Resultatet var en større følelse av dybde og større lysstyrke.
Utviklingsfasene til Aelbert Cuyp kan deles inn i tre faser, som hver ble formet av innflytelse fra andre kunstnere. De første trinnene i maleriet ble fulgt av faren. Jacob Cuyp lærte sønnen sin og trente ham til å være en tradisjonell landskapsmaler. Et maleri av kunstneren van Goyen førte Aelbert bort fra den tradisjonelle malemåten. Gule sanddyner i den ødelagte pensleteknikken inspirerte maleren til at han tilegnet seg malingsapplikasjonen med korte penselstrøk. En teknikk som senere ble karakteristisk for impresjonismen. Jan Begge brakte endelig den modifiserte lyskomposisjonen tilbake fra en tur til Italia. Den kunstneriske skapelsen endte endelig en kvinne. Kort tid etter å ha giftet seg med Cornelia Bosman, vendte maleren seg fra staffeli og palett og avsluttet sin kunstneriske aktivitet.
Side 1 / 3