Albert Anker er en av de mest fremtredende representantene for realistisk sjangermaleri i Sveits.
Rørende hverdagsscener, helst med barn, er hans lidenskap og gir ham berømmelse, anerkjennelse og mange oppdrag. Hans toårige teologikurs kan sees på som en hjørnestein for hans intensive fokus på sosiale spørsmål, og det samme kan hans undersøkelse av læren til sveitseren Jean-Jacques Rousseau og Johann Heinrich Pestalozzi.
Etter å ha droppet fra studiene, ga Anker etter lidenskapen sin og dro til Paris for å studere kunst. Maleren var spesielt imponert over verkene til Nicolas Poussin. Snart stilte han regelmessig ut sine egne verk i Paris Salon, som tilsvarte en pris og en garanti for suksess for hver kunstner i sin tid. Barna i Ankers verk er opptatt av yrken, forfølger dem uten hast, men livlige og lykkelige.
Bildet “Bestefaren forteller en historie” fra 1884 viser en idyllisk landsbyscene som avslører beboernes harmoniske sameksistens i hverdagen. De fire barna henger trollbundet på bestefarens lepper, som åpenbart har en spennende historie å fortelle. Et fredelig øyeblikk, fanget av maleren og misunnelig fanget av betrakteren. Hvor mye man vil sitte i denne harmoniske sirkelen. I alderdommen fikk Anker et hjerneslag som lammet hans høyre hånd. Likevel fortsatte han å male i nesten ti år, om enn med redusert teknikk, til han døde.
Albert Anker er en av de mest fremtredende representantene for realistisk sjangermaleri i Sveits.
Rørende hverdagsscener, helst med barn, er hans lidenskap og gir ham berømmelse, anerkjennelse og mange oppdrag. Hans toårige teologikurs kan sees på som en hjørnestein for hans intensive fokus på sosiale spørsmål, og det samme kan hans undersøkelse av læren til sveitseren Jean-Jacques Rousseau og Johann Heinrich Pestalozzi.
Etter å ha droppet fra studiene, ga Anker etter lidenskapen sin og dro til Paris for å studere kunst. Maleren var spesielt imponert over verkene til Nicolas Poussin. Snart stilte han regelmessig ut sine egne verk i Paris Salon, som tilsvarte en pris og en garanti for suksess for hver kunstner i sin tid. Barna i Ankers verk er opptatt av yrken, forfølger dem uten hast, men livlige og lykkelige.
Bildet “Bestefaren forteller en historie” fra 1884 viser en idyllisk landsbyscene som avslører beboernes harmoniske sameksistens i hverdagen. De fire barna henger trollbundet på bestefarens lepper, som åpenbart har en spennende historie å fortelle. Et fredelig øyeblikk, fanget av maleren og misunnelig fanget av betrakteren. Hvor mye man vil sitte i denne harmoniske sirkelen. I alderdommen fikk Anker et hjerneslag som lammet hans høyre hånd. Likevel fortsatte han å male i nesten ti år, om enn med redusert teknikk, til han døde.
Side 1 / 2