Side 1 / 1
Til tross for et kort liv som tok en brå slutt i en skyttergrav i Flandern under første verdenskrig, etterlot Albert Weisgerber en imponerende samling av malerier, skisser og grafikk. Hans kunstneriske arbeid var i konstant endring og kan ikke begrenses til en bestemt stil. Påvirkninger av impresjonisme så vel som ekspresjonisme kan finnes i verkene hans. Hans kontakter med München-avantgardistene er også gjenkjennelige. Ser man på verkene i kronologisk rekkefølge, kan man se en tydelig utvikling. Selvportretter, hverdagsscener og portretter er vanlige i de tidligere maleriene. Portretter av kjente samtidige som Theodor Heuss og Ludwig Scharf vitner om Weisgerbers tilknytning til den kunstneriske scenen i München, hvor maleren fullførte studiene. Tallrike besøk til Paris og hans bekjentskap med Henri Matisse inspirerte også Albert Weisgerber. Han var en del av parisisk bohemisme, som besøkte den beryktede Café du Dôme – et møtested for malere, skulptører, poeter og tenkere fra århundreskiftet. Kjente malerier som Weisgerber laget i denne fasen er Pariser Café I og II. Trykkene «The Friends of the Café du Dôme» og diverse vaudevillebilder og portretter kommer også fra denne kreative fasen.
En bemerkelsesverdig vending i Weisgerbers sene arbeid kom til syne under et besøk i Firenze. Her kom han i kontakt med den italienske renessansens kunst og viet seg fra da av til religiøse temaer. Det er ikke lenger sosiale skildringer, men temaer som død og forgjengelighet som nå preger maleriet hans. Han tar blant annet for seg figurer fra Det gamle testamente og bildene utstråler en tyngde som ikke var synlig i den tidlige kreative perioden. Han ble spesielt påvirket av skikkelsen til Saint Sebastian, som han dedikerte en hel syklus til. Det kan observeres at Weisgerber forfulgte visse fagområder over flere år, og gjorde stadig forbedringer og endringer for å utforske den perfekte uttrykksformen.
Siden Weisgerbers verk tilhørte moderne kunst og han hadde vært gift med en jøde, led samlingen samme skjebne som mange andre tyske kunstnere og ble klassifisert som "degenerert" av nasjonalsosialistene. Weisgerbers livsverk slapp imidlertid ødeleggelse og ble solgt på forskjellige auksjoner. Som et resultat er så mange av verkene hans fortsatt bevart for ettertiden i dag. Ordføreren i Weisgerbers fødested St. Ingbert, som ligger i dagens Saarland, skaffet seg en stor del av bildene og gjorde dem tilgjengelige for publikum igjen. Saarlendingene hedrer ikke bare sin kjente sønn med jevnlige utstillinger, men deler også ut en velbegavet og anerkjent kunstpris i hans navn hvert tredje år.
Til tross for et kort liv som tok en brå slutt i en skyttergrav i Flandern under første verdenskrig, etterlot Albert Weisgerber en imponerende samling av malerier, skisser og grafikk. Hans kunstneriske arbeid var i konstant endring og kan ikke begrenses til en bestemt stil. Påvirkninger av impresjonisme så vel som ekspresjonisme kan finnes i verkene hans. Hans kontakter med München-avantgardistene er også gjenkjennelige. Ser man på verkene i kronologisk rekkefølge, kan man se en tydelig utvikling. Selvportretter, hverdagsscener og portretter er vanlige i de tidligere maleriene. Portretter av kjente samtidige som Theodor Heuss og Ludwig Scharf vitner om Weisgerbers tilknytning til den kunstneriske scenen i München, hvor maleren fullførte studiene. Tallrike besøk til Paris og hans bekjentskap med Henri Matisse inspirerte også Albert Weisgerber. Han var en del av parisisk bohemisme, som besøkte den beryktede Café du Dôme – et møtested for malere, skulptører, poeter og tenkere fra århundreskiftet. Kjente malerier som Weisgerber laget i denne fasen er Pariser Café I og II. Trykkene «The Friends of the Café du Dôme» og diverse vaudevillebilder og portretter kommer også fra denne kreative fasen.
En bemerkelsesverdig vending i Weisgerbers sene arbeid kom til syne under et besøk i Firenze. Her kom han i kontakt med den italienske renessansens kunst og viet seg fra da av til religiøse temaer. Det er ikke lenger sosiale skildringer, men temaer som død og forgjengelighet som nå preger maleriet hans. Han tar blant annet for seg figurer fra Det gamle testamente og bildene utstråler en tyngde som ikke var synlig i den tidlige kreative perioden. Han ble spesielt påvirket av skikkelsen til Saint Sebastian, som han dedikerte en hel syklus til. Det kan observeres at Weisgerber forfulgte visse fagområder over flere år, og gjorde stadig forbedringer og endringer for å utforske den perfekte uttrykksformen.
Siden Weisgerbers verk tilhørte moderne kunst og han hadde vært gift med en jøde, led samlingen samme skjebne som mange andre tyske kunstnere og ble klassifisert som "degenerert" av nasjonalsosialistene. Weisgerbers livsverk slapp imidlertid ødeleggelse og ble solgt på forskjellige auksjoner. Som et resultat er så mange av verkene hans fortsatt bevart for ettertiden i dag. Ordføreren i Weisgerbers fødested St. Ingbert, som ligger i dagens Saarland, skaffet seg en stor del av bildene og gjorde dem tilgjengelige for publikum igjen. Saarlendingene hedrer ikke bare sin kjente sønn med jevnlige utstillinger, men deler også ut en velbegavet og anerkjent kunstpris i hans navn hvert tredje år.