Alexandre Calame, født 28. mai 1810 i Arabie, en landsby i kommunen Corsier-sur-Vevey, i dag en del av Vevey, og døde 19. mars 1864 i Menton, var en fremragende sveitsisk maler. Sønnen til en marmorarbeider, Calame gikk inn i finansverdenen som 15-åring og tok jobb i en bankvirksomhet. Men i de ledige timene hans våknet hans kunstneriske talent. Han begynte å finpusse tegneferdighetene og fargelagde små scener fra sitt sveitsiske hjemland. I 1829 gjorde hans beskytter, bankmannen Diodati, det mulig for ham å ta leksjoner fra den anerkjente landskapsmaleren François Diday. Bare noen måneder senere bestemte Calame seg for å avslutte karrieren innen bank og vie seg helt til kunstens verden.
Fra 1835 stilte han ut sine landskapsmalerier av de sveitsiske alper og skoger i Paris og Berlin. Selv om Calame var mer en tegner enn en fargelegger, ble arbeidet hans raskt anerkjent og spesielt godt mottatt i Tyskland. På 1840-tallet ble Calame ansett som en av de ledende representantene for senromantisk og samtidig patetisk overdrevet landskapsmaleri i Europa med sine dramatisk iscenesatte alpelandskap, som ble rammet av voldsomme tordenvær eller opplyst av blendende sollys. I 1838 besøkte han Düsseldorf under en studietur. I 1842 flyttet han til Paris og presenterte der skildringene sine av Mont Blanc, Jungfrau, Brienzsjøen, Monte Rosa og Mont Cervin. I 1843 fødte hans kone Amélie, datter av Genève-maleren og musikklæreren Jean-Baptiste Müntzberger, sønnen deres Arthur, som senere skulle følge i farens fotspor.
I 1844 reiste Calame til Italia og kom tilbake fra Roma og Napoli med en rekke verk, inkludert ruinene av Paestum, nå utstilt i Leipzig kommunale museum. Disse verkene viste at han var i stand til å fange den italienske naturen i all dens egenart, men hans hovedfokus forble alpelandskapet. Han skildret isbreer, fjellvann, trær ødelagt av stormer, skyer og steiner med stor naturtroskap, om enn med en viss glatthet. Et av hans mest anerkjente verk er skildringen av de fire årstidene og tidene på døgnet i fire ulike landskap, med vårmorgen som skildrer et sørlandsk landskap, sommermiddag som skildrer et nordlig flatt landskap, høstkveld og vinternatt som skildrer fjellandskap. Imidlertid ble Calames popularitet økt spesielt av hans mindre verk, litografier og etsninger, spesielt de 18 studiene av Lauterbrunnen og Meiringen og de 24 arkene med alpeoverganger. Disse verkene ble bredt distribuert i Frankrike, England og Tyskland og brukes fortsatt i dag som maler for tegnetimer.
I Morschach, høyt over Urisjøen, minnes en minnestein Alexandre Calame og de mange timene han brukte på å male det omkringliggende landskapet. Arven hans lever videre, ikke bare i disse minnene, men også i kunstutskriftene av hans arbeid, som finnes i mange hjem og gallerier rundt om i verden. Den 3. april 1880 ble et monument donert av hans kone Amélie innviet i Genève, og viste takknemlighet og beundring for Calames bidrag til kunstverdenen. Alexandre Calame døde i Menton 19. mars 1864, men hans innflytelse og unike stil lever videre i kunstverdenen den dag i dag.
Alexandre Calame, født 28. mai 1810 i Arabie, en landsby i kommunen Corsier-sur-Vevey, i dag en del av Vevey, og døde 19. mars 1864 i Menton, var en fremragende sveitsisk maler. Sønnen til en marmorarbeider, Calame gikk inn i finansverdenen som 15-åring og tok jobb i en bankvirksomhet. Men i de ledige timene hans våknet hans kunstneriske talent. Han begynte å finpusse tegneferdighetene og fargelagde små scener fra sitt sveitsiske hjemland. I 1829 gjorde hans beskytter, bankmannen Diodati, det mulig for ham å ta leksjoner fra den anerkjente landskapsmaleren François Diday. Bare noen måneder senere bestemte Calame seg for å avslutte karrieren innen bank og vie seg helt til kunstens verden.
Fra 1835 stilte han ut sine landskapsmalerier av de sveitsiske alper og skoger i Paris og Berlin. Selv om Calame var mer en tegner enn en fargelegger, ble arbeidet hans raskt anerkjent og spesielt godt mottatt i Tyskland. På 1840-tallet ble Calame ansett som en av de ledende representantene for senromantisk og samtidig patetisk overdrevet landskapsmaleri i Europa med sine dramatisk iscenesatte alpelandskap, som ble rammet av voldsomme tordenvær eller opplyst av blendende sollys. I 1838 besøkte han Düsseldorf under en studietur. I 1842 flyttet han til Paris og presenterte der skildringene sine av Mont Blanc, Jungfrau, Brienzsjøen, Monte Rosa og Mont Cervin. I 1843 fødte hans kone Amélie, datter av Genève-maleren og musikklæreren Jean-Baptiste Müntzberger, sønnen deres Arthur, som senere skulle følge i farens fotspor.
I 1844 reiste Calame til Italia og kom tilbake fra Roma og Napoli med en rekke verk, inkludert ruinene av Paestum, nå utstilt i Leipzig kommunale museum. Disse verkene viste at han var i stand til å fange den italienske naturen i all dens egenart, men hans hovedfokus forble alpelandskapet. Han skildret isbreer, fjellvann, trær ødelagt av stormer, skyer og steiner med stor naturtroskap, om enn med en viss glatthet. Et av hans mest anerkjente verk er skildringen av de fire årstidene og tidene på døgnet i fire ulike landskap, med vårmorgen som skildrer et sørlandsk landskap, sommermiddag som skildrer et nordlig flatt landskap, høstkveld og vinternatt som skildrer fjellandskap. Imidlertid ble Calames popularitet økt spesielt av hans mindre verk, litografier og etsninger, spesielt de 18 studiene av Lauterbrunnen og Meiringen og de 24 arkene med alpeoverganger. Disse verkene ble bredt distribuert i Frankrike, England og Tyskland og brukes fortsatt i dag som maler for tegnetimer.
I Morschach, høyt over Urisjøen, minnes en minnestein Alexandre Calame og de mange timene han brukte på å male det omkringliggende landskapet. Arven hans lever videre, ikke bare i disse minnene, men også i kunstutskriftene av hans arbeid, som finnes i mange hjem og gallerier rundt om i verden. Den 3. april 1880 ble et monument donert av hans kone Amélie innviet i Genève, og viste takknemlighet og beundring for Calames bidrag til kunstverdenen. Alexandre Calame døde i Menton 19. mars 1864, men hans innflytelse og unike stil lever videre i kunstverdenen den dag i dag.
Side 1 / 2