Kort før slutten av den amerikanske borgerkrigen i januar 1864 så Alfred Stieglitz dagens lys som sønn av en tysk-jødisk immigrantfamilie i Hoboken, New Jersey. Det var viktig for foreldrene at barna deres fikk en passende opplæring. Følgelig flyttet familieklanen i 1881 tilbake til Tyskland fra østkysten av USA. Året etter gikk Alfred Stieglitz på det tekniske universitetet i Berlin. I løpet av denne tiden kom han for første gang i kontakt med fotografering. Det var ennå ikke forutsigbart at han en dag skulle bli en av de viktigste fotografene i sin tid. Den unge Stieglitz studerte først maskinteknikk. Samtidig oppdaget han sin fascinasjon for fotografi. Alfred ble en ekte autodidakt og kunne ikke få nok av mediet.
I 1882 kjøpte Stieglitz sitt første kamera. I utgangspunktet fotograferte han hovedsakelig det tyske landskapet. Talentet hans ble raskt anerkjent av allmennheten og Stieglitz publiserte artikler og bilder i det britiske magasinet Amateur Photographer. Etter søsterens død vendte Alfred tilbake til Amerika i 1890. Kort tid etter ble han en integrert representant for Pictorialism. Målet hans var ikke bare å ta et fotografi, men å etablere hvert utvalgt diagram som et fullverdig middel for kunstnerisk uttrykk. Ved valg av motiver konsentrerte han seg alltid om en spesiell del. I løpet av sine handlinger utviklet den ekstraordinære fotografen også en forkjærlighet for natt- og tåkescener. For ham var det av største betydning å bruke fotografiske virkemidler for å skape en bildeeffekt som ligner på et maleri. I sine skildringer viste billedkunstneren landskap, idylliske scener samt mennesker, portretter og nakenbilder plassert romantisk i forgrunnen. Alfred Stieglitz hadde ikke bare et godt øye, men hadde også teft til å etterlate unike inntrykk for ettertiden.
Til slutt modnet fotografen til beryktethet. Nesten på egenhånd populariserte han fotograferingsmediet. Takket være sin kunnskap ble Stieglitz eier av det nye Photochrome Engraving Company og medredaktør av The American Amateur Photographer. Et smart trekk, for gjennom disse banebrytende trinnene befestet Stieglitz sin posisjon i fotografiets verden. Sammen med vennen Edward Steichen åpnet visjonæren et avantgarde-kunstgalleri på Fifth Avenue i New York i 1905. Fotografiske verk, afrikansk kunst og verk av europeiske moderne kunstnere for første gang i USA kunne beundres i utstillingsrommene til Gallery 291. Plutselig avanserte Stieglitz ikke bare til å bli gallerist, men ble også en nøkkelfigur innen foto og kunsthistorie. Sommeren 1946 fikk Alfred Stieglitz et dødelig hjerneslag. Det som gjenstår er fotografier som fortsatt trigger gjenkjennelse og entusiasme blant seerne i dag.
Kort før slutten av den amerikanske borgerkrigen i januar 1864 så Alfred Stieglitz dagens lys som sønn av en tysk-jødisk immigrantfamilie i Hoboken, New Jersey. Det var viktig for foreldrene at barna deres fikk en passende opplæring. Følgelig flyttet familieklanen i 1881 tilbake til Tyskland fra østkysten av USA. Året etter gikk Alfred Stieglitz på det tekniske universitetet i Berlin. I løpet av denne tiden kom han for første gang i kontakt med fotografering. Det var ennå ikke forutsigbart at han en dag skulle bli en av de viktigste fotografene i sin tid. Den unge Stieglitz studerte først maskinteknikk. Samtidig oppdaget han sin fascinasjon for fotografi. Alfred ble en ekte autodidakt og kunne ikke få nok av mediet.
I 1882 kjøpte Stieglitz sitt første kamera. I utgangspunktet fotograferte han hovedsakelig det tyske landskapet. Talentet hans ble raskt anerkjent av allmennheten og Stieglitz publiserte artikler og bilder i det britiske magasinet Amateur Photographer. Etter søsterens død vendte Alfred tilbake til Amerika i 1890. Kort tid etter ble han en integrert representant for Pictorialism. Målet hans var ikke bare å ta et fotografi, men å etablere hvert utvalgt diagram som et fullverdig middel for kunstnerisk uttrykk. Ved valg av motiver konsentrerte han seg alltid om en spesiell del. I løpet av sine handlinger utviklet den ekstraordinære fotografen også en forkjærlighet for natt- og tåkescener. For ham var det av største betydning å bruke fotografiske virkemidler for å skape en bildeeffekt som ligner på et maleri. I sine skildringer viste billedkunstneren landskap, idylliske scener samt mennesker, portretter og nakenbilder plassert romantisk i forgrunnen. Alfred Stieglitz hadde ikke bare et godt øye, men hadde også teft til å etterlate unike inntrykk for ettertiden.
Til slutt modnet fotografen til beryktethet. Nesten på egenhånd populariserte han fotograferingsmediet. Takket være sin kunnskap ble Stieglitz eier av det nye Photochrome Engraving Company og medredaktør av The American Amateur Photographer. Et smart trekk, for gjennom disse banebrytende trinnene befestet Stieglitz sin posisjon i fotografiets verden. Sammen med vennen Edward Steichen åpnet visjonæren et avantgarde-kunstgalleri på Fifth Avenue i New York i 1905. Fotografiske verk, afrikansk kunst og verk av europeiske moderne kunstnere for første gang i USA kunne beundres i utstillingsrommene til Gallery 291. Plutselig avanserte Stieglitz ikke bare til å bli gallerist, men ble også en nøkkelfigur innen foto og kunsthistorie. Sommeren 1946 fikk Alfred Stieglitz et dødelig hjerneslag. Det som gjenstår er fotografier som fortsatt trigger gjenkjennelse og entusiasme blant seerne i dag.
Side 1 / 6