En hittil ukjent epoke innen kunst begynte på slutten av 1800-tallet. Mens kunst tidligere ble sett på fra et overveiende estetisk perspektiv, var kunsten knyttet til typografi og reklame. Inntil da ble malerier fortrinnsvis presentert på fint lerret, men malerier konkurrerte nå med mediet på plakaten. Opprettelsen av reklamemateriale var i hendene på litografer og tegnere som viste lite talent på det kunstneriske området. Økende industrialisering gjorde reklame til en blomstrende gren av økonomien. Kunstnere tok i økende grad på seg det kunstneriske designet av attraktive plakater. I Paris skapte Henri de Toulouse-Lautrec en sensasjon med sin annonse for byens danseteatre. Kontorer utviklet i London som spesialiserte seg helt på kunstnerisk reklame. En ny kunstform kalt reklameteknologi etablerte seg.
Alick Ritchie ble født i Skottland under navnet Alexander Penrose Forbes Ritchie. Han studerte ved det belgiske kunsthøgskolen og valgte London som sentrum for sitt liv. Her jobbet han innen det brede feltet for reklame. Ritchie var tegneserieskaper, designet plakater for London Underground og bidro med bilder til forskjellige magasiner. Alick Ritchie ble kjent for sine portretter. Han malte ofte offentlige personer. Skuespillere som Charlie Chaplin og politikere som Winston Churchill var blant hans motiver. Ritchie portrettert løsrevet fra virkeligheten. Ansiktene har ofte et masklignende uttrykk. Vinkelflater er fragmentert av mørke linjer og fargepaletten reduseres til noen få nyanser. En begynnende abstraksjon kan sees i portrettene. Hvis en kunsthistorisk klassifisering ble laget på grunnlag av optikken, ville verkene tilordnes kubismen. Kubismen hadde imidlertid ikke en klar stil. Samtida rapporterer at Alick Ritchie hånet utviklingen av kubismen. Portrettene kan derfor klassifiseres som karikaturer og dermed en fin form for satire.
Alick PF Ritchie designet totalt tre serier for sigarettkort. Blant dem er noen av kunstnerens mest berømte portretter, som i denne sammenheng åpent kalles karikaturer. På den tiden utstedte sigarettprodusenter såkalte sigarettkort for å stabilisere emballasjen. Mange kjente kunstnere produserer bilder til kortene. Ritchie designet sine ikke-tullete karikaturer i 1926, noe som gjorde ham kjent. I 1934 opprettet han Animalloys et kortsett med 48 individuelle bilder. Dyrenes hode, forben, torso og bakben ble vist på kortene. Et dyr kan settes sammen fra tre kort. Stavelsene til dyrenavnene ble også delt på tre kort. Den ivrige røykeren kunne sette sammen fantasidyr og passende navn. En idé som kunstneren implementerte i en bok tidligere år som illustratør. Ritchie laget senere en serie relatert til film, og vendte tilbake til karikaturkunsten.
En hittil ukjent epoke innen kunst begynte på slutten av 1800-tallet. Mens kunst tidligere ble sett på fra et overveiende estetisk perspektiv, var kunsten knyttet til typografi og reklame. Inntil da ble malerier fortrinnsvis presentert på fint lerret, men malerier konkurrerte nå med mediet på plakaten. Opprettelsen av reklamemateriale var i hendene på litografer og tegnere som viste lite talent på det kunstneriske området. Økende industrialisering gjorde reklame til en blomstrende gren av økonomien. Kunstnere tok i økende grad på seg det kunstneriske designet av attraktive plakater. I Paris skapte Henri de Toulouse-Lautrec en sensasjon med sin annonse for byens danseteatre. Kontorer utviklet i London som spesialiserte seg helt på kunstnerisk reklame. En ny kunstform kalt reklameteknologi etablerte seg.
Alick Ritchie ble født i Skottland under navnet Alexander Penrose Forbes Ritchie. Han studerte ved det belgiske kunsthøgskolen og valgte London som sentrum for sitt liv. Her jobbet han innen det brede feltet for reklame. Ritchie var tegneserieskaper, designet plakater for London Underground og bidro med bilder til forskjellige magasiner. Alick Ritchie ble kjent for sine portretter. Han malte ofte offentlige personer. Skuespillere som Charlie Chaplin og politikere som Winston Churchill var blant hans motiver. Ritchie portrettert løsrevet fra virkeligheten. Ansiktene har ofte et masklignende uttrykk. Vinkelflater er fragmentert av mørke linjer og fargepaletten reduseres til noen få nyanser. En begynnende abstraksjon kan sees i portrettene. Hvis en kunsthistorisk klassifisering ble laget på grunnlag av optikken, ville verkene tilordnes kubismen. Kubismen hadde imidlertid ikke en klar stil. Samtida rapporterer at Alick Ritchie hånet utviklingen av kubismen. Portrettene kan derfor klassifiseres som karikaturer og dermed en fin form for satire.
Alick PF Ritchie designet totalt tre serier for sigarettkort. Blant dem er noen av kunstnerens mest berømte portretter, som i denne sammenheng åpent kalles karikaturer. På den tiden utstedte sigarettprodusenter såkalte sigarettkort for å stabilisere emballasjen. Mange kjente kunstnere produserer bilder til kortene. Ritchie designet sine ikke-tullete karikaturer i 1926, noe som gjorde ham kjent. I 1934 opprettet han Animalloys et kortsett med 48 individuelle bilder. Dyrenes hode, forben, torso og bakben ble vist på kortene. Et dyr kan settes sammen fra tre kort. Stavelsene til dyrenavnene ble også delt på tre kort. Den ivrige røykeren kunne sette sammen fantasidyr og passende navn. En idé som kunstneren implementerte i en bok tidligere år som illustratør. Ritchie laget senere en serie relatert til film, og vendte tilbake til karikaturkunsten.
Side 1 / 2