Alonso Sánchez Coello er mest kjent for sine portretter. Som hoffmaler for Filip II ga han kunstformen et uttrykk som lenge ble ansett som karakteristisk spansk. Født i 1531/32 nær Valencia, Spania, flyttet Sánchez Coello til Portugal i en alder av 10. Kong Johannes III anerkjente talentet til den unge kunststudenten og finansierte oppholdet i Flandern, hvor han jobbet for kardinal Granvela fra 1550 og studerte hos nederlenderen Antonio Moro. I 1552 vendte han tilbake til det portugisiske hoffet og jobbet for tronfølgeren Johannes Manuel i omtrent to år. Da enken hans kom tilbake til Spania etter hans død for å overta regenten for broren Philip II, jobbet Sánchez Coello for Infante Don Carlos i boligbyen Valladolid. I 1559 vendte Filip II tilbake til Spania, men hans forrige hoffmaler, Antonio Moro, forlot landet av frykt for inkvisisjonen. Sánchez Coello fulgte læreren sin til stillingen som hoffmaler og tok til slutt bolig i Madrid sammen med kongen, som også ble hans fortrolige. En enorm suksess, siden frem til da hadde det spanske hoffet alltid foretrukket utenlandske artister.
Fra dette tidspunktet var portrettmaling ved hoffet på spanske hender. I løpet av sin tid som hoffmaler skapte Sánchez Coello hovedsakelig trekvart- og full-lengde portretter av kongefamilien. Formatet og uttrykket for den høviske livsstilen som finnes i portrettene møtte representasjonsbehovene til konger og adel. Det er ingen tilfeldighet at mange slike portretter ble sendt til andre domstoler, hvor de styrket eksisterende forbindelser og understreket herskerens krav på makt. Det første portrettet som trygt kan tilskrives Sánchez Coello er det av Infante Don Carlos. Maleren portretterte Infanta Isabella Clara Eugenia flere ganger, det samme gjorde søsteren Katharina Michaela. Hans gode forhold til Anna av Østerrike gjenspeiles også i et portrett, og det eneste portrettet av Filip II som har kommet ned til oss er også av ham. I tillegg til de mange portrettene, skapte Sánchez Coello også noen religiøse verk som «Saint Catherines ekteskap» (El Escorial) eller «Sebastian with Christ and Mary» i San Geronimo i Madrid.
Hans religiøse bilder kommer ikke til syne. De samsvarer med datidens konvensjoner og er godt utformet. Hans portretter ga derimot denne kunstformen en karakter som var å betrakte som typisk spansk inntil Velazques. Påvirkningen fra læreren hans Antonio Moro er tydelig, og det samme er inntrykket Titian gjorde på ham. Men skildringens verdige alvor, de varme fargene, lettheten i posituren og den utmerkede tekniske utførelsen vitner om malerens selvstendige talent, som fanget det spanske hoffets formalitet og beskjedenhet på en eksemplarisk måte. Med hans død i 1588 overtok en rekke studenter hans kunstneriske arv.
Alonso Sánchez Coello er mest kjent for sine portretter. Som hoffmaler for Filip II ga han kunstformen et uttrykk som lenge ble ansett som karakteristisk spansk. Født i 1531/32 nær Valencia, Spania, flyttet Sánchez Coello til Portugal i en alder av 10. Kong Johannes III anerkjente talentet til den unge kunststudenten og finansierte oppholdet i Flandern, hvor han jobbet for kardinal Granvela fra 1550 og studerte hos nederlenderen Antonio Moro. I 1552 vendte han tilbake til det portugisiske hoffet og jobbet for tronfølgeren Johannes Manuel i omtrent to år. Da enken hans kom tilbake til Spania etter hans død for å overta regenten for broren Philip II, jobbet Sánchez Coello for Infante Don Carlos i boligbyen Valladolid. I 1559 vendte Filip II tilbake til Spania, men hans forrige hoffmaler, Antonio Moro, forlot landet av frykt for inkvisisjonen. Sánchez Coello fulgte læreren sin til stillingen som hoffmaler og tok til slutt bolig i Madrid sammen med kongen, som også ble hans fortrolige. En enorm suksess, siden frem til da hadde det spanske hoffet alltid foretrukket utenlandske artister.
Fra dette tidspunktet var portrettmaling ved hoffet på spanske hender. I løpet av sin tid som hoffmaler skapte Sánchez Coello hovedsakelig trekvart- og full-lengde portretter av kongefamilien. Formatet og uttrykket for den høviske livsstilen som finnes i portrettene møtte representasjonsbehovene til konger og adel. Det er ingen tilfeldighet at mange slike portretter ble sendt til andre domstoler, hvor de styrket eksisterende forbindelser og understreket herskerens krav på makt. Det første portrettet som trygt kan tilskrives Sánchez Coello er det av Infante Don Carlos. Maleren portretterte Infanta Isabella Clara Eugenia flere ganger, det samme gjorde søsteren Katharina Michaela. Hans gode forhold til Anna av Østerrike gjenspeiles også i et portrett, og det eneste portrettet av Filip II som har kommet ned til oss er også av ham. I tillegg til de mange portrettene, skapte Sánchez Coello også noen religiøse verk som «Saint Catherines ekteskap» (El Escorial) eller «Sebastian with Christ and Mary» i San Geronimo i Madrid.
Hans religiøse bilder kommer ikke til syne. De samsvarer med datidens konvensjoner og er godt utformet. Hans portretter ga derimot denne kunstformen en karakter som var å betrakte som typisk spansk inntil Velazques. Påvirkningen fra læreren hans Antonio Moro er tydelig, og det samme er inntrykket Titian gjorde på ham. Men skildringens verdige alvor, de varme fargene, lettheten i posituren og den utmerkede tekniske utførelsen vitner om malerens selvstendige talent, som fanget det spanske hoffets formalitet og beskjedenhet på en eksemplarisk måte. Med hans død i 1588 overtok en rekke studenter hans kunstneriske arv.
Side 1 / 1