Det bestilte maleriet fra 1700-tallet tjente i stor grad for sosial representasjon. Den malende skildringen av alle de som ble offisielt lokalisert er nesten umulig å gå glipp av. Og likevel klarte kunstnerne å karakterisere deres personlighet i det minste til en viss grad, det være seg gjennom egenskapene til klærne, stemningen eller i forbindelse med andre mennesker eller spesielle gjenstander.
Antoine de Favrays portretter er primært dokumenter. De viser hendelser og portretter, dokumenterer offisielle hendelser og tilstedeværelsen av anerkjente personligheter. Men sjangeremner var også en del av repertoaret hans, samt noen landskapsskildringer som synspunkter på hvor han befant seg. Når det gjelder malerisk uttrykk, er disse verkene knyttet til Rococo, men her og der anerkjenner man begynnelsen på en klassisistisk og nøktern malestil. De Favrays bilder har lite til felles med de historiserende og mytologiske temaene til læreren Jean-François de Troy , som imidlertid tilsvarer kunstnerisk smak i Frankrike. De Troy var direktør for Académie de France i Roma, som skulle gjøre det mulig for unge kunstnere å studere italienske kunstskatter. I 1738 ble de Favray med læreren sin og reiste til Roma. Der møtte han medlemmer av Maltas orden, som han flyttet til Malta i 1744 med. Åpenbart identifiserte maleren seg med sine idealer og ble i 1751 ridder av ordenen og dens portrettist. Maltas utsatte beliggenhet i Middelhavet har lenge bestemt sin nærhet til det osmanske riket. Det var avgjørende for de kristne maltesernes handlinger mot islam. Ridderne tok systematisk kontroll over muslimske skip og slaver mannskapet. I løpet av disse handlingene kom de Favray til Konstantinopel i 1762, hvor han møtte den franske ambassadøren, Comte de Vergennes. I mange verk dokumenterte kunstneren de offisielle opptredene til ambassadøren, men også til de islamske dignitærene. På denne måten bidro han til at Orienten flyttet inn i den vestlige verdens interesser.
Orientalisme i kunsten på slutten av 1700- og 1800-tallet, som de Favray kan betraktes som en av forløperne, tilsvarte ikke fakta som tilsvarte virkeligheten. Det er mer en romantiserende idé som er vist her. Det eksotiske og det sensuelle var temaer og førte til scener av skildringen, som man for eksempel kan se med samtiden de Favray, François Boucher (1703 - 1770) og Jea-Honore Fragonard (1732 - 1806). Også med de Favray reflekteres det visuelle uttrykket for denne kunstneriske fasen ofte i maleriske produksjoner der europeere som Vergennes og hans kone er avbildet i orientalske klær. To kjente design av kunstneren dateres fra 1766 og 1768. Slike uautentiske utsikter ble likevel innbegrepet av den orientalske kulturen i Europa.
Det bestilte maleriet fra 1700-tallet tjente i stor grad for sosial representasjon. Den malende skildringen av alle de som ble offisielt lokalisert er nesten umulig å gå glipp av. Og likevel klarte kunstnerne å karakterisere deres personlighet i det minste til en viss grad, det være seg gjennom egenskapene til klærne, stemningen eller i forbindelse med andre mennesker eller spesielle gjenstander.
Antoine de Favrays portretter er primært dokumenter. De viser hendelser og portretter, dokumenterer offisielle hendelser og tilstedeværelsen av anerkjente personligheter. Men sjangeremner var også en del av repertoaret hans, samt noen landskapsskildringer som synspunkter på hvor han befant seg. Når det gjelder malerisk uttrykk, er disse verkene knyttet til Rococo, men her og der anerkjenner man begynnelsen på en klassisistisk og nøktern malestil. De Favrays bilder har lite til felles med de historiserende og mytologiske temaene til læreren Jean-François de Troy , som imidlertid tilsvarer kunstnerisk smak i Frankrike. De Troy var direktør for Académie de France i Roma, som skulle gjøre det mulig for unge kunstnere å studere italienske kunstskatter. I 1738 ble de Favray med læreren sin og reiste til Roma. Der møtte han medlemmer av Maltas orden, som han flyttet til Malta i 1744 med. Åpenbart identifiserte maleren seg med sine idealer og ble i 1751 ridder av ordenen og dens portrettist. Maltas utsatte beliggenhet i Middelhavet har lenge bestemt sin nærhet til det osmanske riket. Det var avgjørende for de kristne maltesernes handlinger mot islam. Ridderne tok systematisk kontroll over muslimske skip og slaver mannskapet. I løpet av disse handlingene kom de Favray til Konstantinopel i 1762, hvor han møtte den franske ambassadøren, Comte de Vergennes. I mange verk dokumenterte kunstneren de offisielle opptredene til ambassadøren, men også til de islamske dignitærene. På denne måten bidro han til at Orienten flyttet inn i den vestlige verdens interesser.
Orientalisme i kunsten på slutten av 1700- og 1800-tallet, som de Favray kan betraktes som en av forløperne, tilsvarte ikke fakta som tilsvarte virkeligheten. Det er mer en romantiserende idé som er vist her. Det eksotiske og det sensuelle var temaer og førte til scener av skildringen, som man for eksempel kan se med samtiden de Favray, François Boucher (1703 - 1770) og Jea-Honore Fragonard (1732 - 1806). Også med de Favray reflekteres det visuelle uttrykket for denne kunstneriske fasen ofte i maleriske produksjoner der europeere som Vergennes og hans kone er avbildet i orientalske klær. To kjente design av kunstneren dateres fra 1766 og 1768. Slike uautentiske utsikter ble likevel innbegrepet av den orientalske kulturen i Europa.
Side 1 / 1