Den danske landskapsmaleren Anton Melbye var en kjendis for sin samtid. Denne kjendisen kan spores tilbake til hans unike se-stykker, eller bedre: sjølandskap. Med sterke penselstrøk og mørke farger malte han følelsesladede havlandskap i stort format, som befinner seg mellom symbolikk og naturalisme og flommer over av lys. Dette ga ham også kallenavnet "Painter of the Sea". Egentlig ville Anton Melbye bli sjømann. Han hadde derfor også lært seg yrket skipssnekker, men på grunn av synshemming måtte han leve ut sin svakhet for havet på andre måter. Som sin bror før ham begynte han å studere maleri ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Han ble privatist av Christoffer Wilhelm Eckersberg, en representant for den nye «Københavnerskolen». Læreren krevde av Anton Melbye ikke bare et intensivt studium av naturen i teorien, men også i praksis. Unge Anton brukte mye tid på å male og tegne ute i naturen. Det som ble sett og opplevd der skulle imidlertid ikke registreres spontant, men perspektivisk, nesten matematisk nøyaktig.
Etter en viss læretid var det på tide for Anton Melbye å frigjøre seg fra Eckersberg og hans saklige lære. Han utviklet en mer intuitiv tilnærming til naturen ved å absorbere romantiske impulser og inkorporere dem i sine spontane, løse penn- og blekktegninger. Under et lengre opphold i Paris absorberte han andre kunstneriske bevegelser. Frigjort fra akademiske så vel som nasjonale restriksjoner begynte han å eksperimentere med teknikker og oppdage nye kunstneriske uttrykksformer. I løpet av denne tiden besøkte han også Normandiekysten. Mens andre friluftsmalere valgte sine motiver for badeturismen som nettopp var i ferd med å vokse frem på den tiden, var hans fokus på naturen, den ensomme kysten og det stadig bevegelige havet. Normandie skal bare være en av mange reiseetapper. Melbye fulgte den franske marinen til det østlige Middelhavet da de stasjonerte flåten sin der kort før starten av Krim-krigen mellom det osmanske riket, dets allierte og Russland. Men i stedet for å vie seg til studiet av moderne krigsskip som planlagt, ble han så fascinert av Marmarahavets eksotisme, det intense lyset og den frodige vegetasjonen at han i stedet vendte seg til landskapsmaling og kulltegninger.
Til slutt slo Anton Melbye seg ned i Hamburg på Indre Alster. Fordi hans representative sjølandskap var samleobjekter, spesielt blant de velstående bankfolkene og rederne, kjøpmenn og skipsbyggere i hansabyen. I Hamburg levde han gjennom den tysk-danske krigen og skapte blant annet et maleri av sjøslaget utenfor Helgoland. Mens begge stridende parter hevdet utfallet av kampen som en seier, prøvde kunstneren å innta en nøytral politisk holdning.
Den danske landskapsmaleren Anton Melbye var en kjendis for sin samtid. Denne kjendisen kan spores tilbake til hans unike se-stykker, eller bedre: sjølandskap. Med sterke penselstrøk og mørke farger malte han følelsesladede havlandskap i stort format, som befinner seg mellom symbolikk og naturalisme og flommer over av lys. Dette ga ham også kallenavnet "Painter of the Sea". Egentlig ville Anton Melbye bli sjømann. Han hadde derfor også lært seg yrket skipssnekker, men på grunn av synshemming måtte han leve ut sin svakhet for havet på andre måter. Som sin bror før ham begynte han å studere maleri ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Han ble privatist av Christoffer Wilhelm Eckersberg, en representant for den nye «Københavnerskolen». Læreren krevde av Anton Melbye ikke bare et intensivt studium av naturen i teorien, men også i praksis. Unge Anton brukte mye tid på å male og tegne ute i naturen. Det som ble sett og opplevd der skulle imidlertid ikke registreres spontant, men perspektivisk, nesten matematisk nøyaktig.
Etter en viss læretid var det på tide for Anton Melbye å frigjøre seg fra Eckersberg og hans saklige lære. Han utviklet en mer intuitiv tilnærming til naturen ved å absorbere romantiske impulser og inkorporere dem i sine spontane, løse penn- og blekktegninger. Under et lengre opphold i Paris absorberte han andre kunstneriske bevegelser. Frigjort fra akademiske så vel som nasjonale restriksjoner begynte han å eksperimentere med teknikker og oppdage nye kunstneriske uttrykksformer. I løpet av denne tiden besøkte han også Normandiekysten. Mens andre friluftsmalere valgte sine motiver for badeturismen som nettopp var i ferd med å vokse frem på den tiden, var hans fokus på naturen, den ensomme kysten og det stadig bevegelige havet. Normandie skal bare være en av mange reiseetapper. Melbye fulgte den franske marinen til det østlige Middelhavet da de stasjonerte flåten sin der kort før starten av Krim-krigen mellom det osmanske riket, dets allierte og Russland. Men i stedet for å vie seg til studiet av moderne krigsskip som planlagt, ble han så fascinert av Marmarahavets eksotisme, det intense lyset og den frodige vegetasjonen at han i stedet vendte seg til landskapsmaling og kulltegninger.
Til slutt slo Anton Melbye seg ned i Hamburg på Indre Alster. Fordi hans representative sjølandskap var samleobjekter, spesielt blant de velstående bankfolkene og rederne, kjøpmenn og skipsbyggere i hansabyen. I Hamburg levde han gjennom den tysk-danske krigen og skapte blant annet et maleri av sjøslaget utenfor Helgoland. Mens begge stridende parter hevdet utfallet av kampen som en seier, prøvde kunstneren å innta en nøytral politisk holdning.
Side 1 / 1