Dypt i innvollene i byen Roma, i hjertet av det gamle Collegium Romanum, utfoldet det intellektuelle panoramaet til Athanasius Kircher – en tysk jesuitt og polymat som ble født 2. mai 1602 i Geisa, i bispedømmet i Fulda. Sannelig, Kircher var ikke bare en mann av sin tid, men også av dens visjoner og mirakler. Innskrevet i de skyggefulle tekstene fra sin samtid, hyllet Friedrich Kittler ham som "pavens vitenskapelige brannvesen", en kunnskapsbevarende og en beskytter av vitenskapen. I hjertet av renessansen holdt Kircher stand med enestående monografier som omhandlet egyptologi, geologi, medisin, matematikk og musikkteori. Hans motto, In uno omnia (Alt i ett), innkapsler hele hans vitenskapelige nysgjerrighet og gjenspeiler også vår tids ånd og perfeksjonen til reproduksjon av kunsttrykk mens vi driver etter det.
Ved første øyekast kan Athanasius Kirchers biografi fremstå som en enkel kronologi over livet hans. Men bak hvert år ligger det en vidtrekkende historie full av vitenskap, kultur og fascinasjon. Da han gikk inn i jesuittordenen 2. oktober 1618, begynte han å studere filosofi og teologi, og åpnet det første kapittelet i hans bemerkelsesverdige liv. Reisen hans tok ham gjennom uroen under trettiårskrigen og inn i salene til det pavelige universitetet i Avignon i Frankrike. I 1633 fikk han muligheten til å bli etterfølgeren til Johannes Kepler, men skjebnen hadde andre planer og førte ham i stedet til Roma til Collegium Romanum. Her realiserte han seg innen en rekke disipliner og jobbet som professor i matematikk, fysikk og orientalske språk. Men hans umettelige nysgjerrighet førte ham også på forskningsreiser utenfor universitetet, for eksempel til Sicilia, hvor han besteg de eoliske øyer og Etna.
I den andre delen av livet, som han dedikerte til vitenskap, realiserte Kircher et stort antall verk som spenner fra matematikk, fysikk og kjemi til geografi og geologi til astronomi, biologi, medisin, musikk, språk, filologi og historie. Publikasjonene hans er et vell av informasjon og gjenspeiler hans dype fascinasjon for rommet, livet og den menneskelige opplevelsen. For eksempel spenner hans imponerende bok Magnes (1641), som først og fremst handlet om magnetisme, over et vidt felt og åpner for diskusjoner om emner som tyngdekraft og til og med kjærlighet. Kanskje hans mest kjente verk, Oedipus Aegyptiacus (1652), er en bred studie av egyptologi og komparativ religion som fremkaller prakten og kompleksiteten til det gamle Egypt. Hans bidrag til vitenskapen og hans hengivenhet til skjønnheten og presisjonen i egyptisk kunst og kultur er aspekter vi verdsetter spesielt i vår egen streben etter perfeksjon i kunstreproduksjon. Kircher, som døde i Roma 27. november 1680, etterlater seg en arv som gjenspeiler både hans evne til dybden og variasjonen av hans vitenskapelige undersøkelser og hans verdsettelse for kunsten. Han var en mann hvis nysgjerrighet og lidenskap gjorde ham i stand til å flytte grensene for sin tids kunnskap. I dag fortsetter vi arven hans ved å bringe hans arbeid og kjærlighet til kunst til live i våre fine kunsttrykk, og gjøre hans skjønnhet og kunnskap tilgjengelig for fremtidige generasjoner.
Dypt i innvollene i byen Roma, i hjertet av det gamle Collegium Romanum, utfoldet det intellektuelle panoramaet til Athanasius Kircher – en tysk jesuitt og polymat som ble født 2. mai 1602 i Geisa, i bispedømmet i Fulda. Sannelig, Kircher var ikke bare en mann av sin tid, men også av dens visjoner og mirakler. Innskrevet i de skyggefulle tekstene fra sin samtid, hyllet Friedrich Kittler ham som "pavens vitenskapelige brannvesen", en kunnskapsbevarende og en beskytter av vitenskapen. I hjertet av renessansen holdt Kircher stand med enestående monografier som omhandlet egyptologi, geologi, medisin, matematikk og musikkteori. Hans motto, In uno omnia (Alt i ett), innkapsler hele hans vitenskapelige nysgjerrighet og gjenspeiler også vår tids ånd og perfeksjonen til reproduksjon av kunsttrykk mens vi driver etter det.
Ved første øyekast kan Athanasius Kirchers biografi fremstå som en enkel kronologi over livet hans. Men bak hvert år ligger det en vidtrekkende historie full av vitenskap, kultur og fascinasjon. Da han gikk inn i jesuittordenen 2. oktober 1618, begynte han å studere filosofi og teologi, og åpnet det første kapittelet i hans bemerkelsesverdige liv. Reisen hans tok ham gjennom uroen under trettiårskrigen og inn i salene til det pavelige universitetet i Avignon i Frankrike. I 1633 fikk han muligheten til å bli etterfølgeren til Johannes Kepler, men skjebnen hadde andre planer og førte ham i stedet til Roma til Collegium Romanum. Her realiserte han seg innen en rekke disipliner og jobbet som professor i matematikk, fysikk og orientalske språk. Men hans umettelige nysgjerrighet førte ham også på forskningsreiser utenfor universitetet, for eksempel til Sicilia, hvor han besteg de eoliske øyer og Etna.
I den andre delen av livet, som han dedikerte til vitenskap, realiserte Kircher et stort antall verk som spenner fra matematikk, fysikk og kjemi til geografi og geologi til astronomi, biologi, medisin, musikk, språk, filologi og historie. Publikasjonene hans er et vell av informasjon og gjenspeiler hans dype fascinasjon for rommet, livet og den menneskelige opplevelsen. For eksempel spenner hans imponerende bok Magnes (1641), som først og fremst handlet om magnetisme, over et vidt felt og åpner for diskusjoner om emner som tyngdekraft og til og med kjærlighet. Kanskje hans mest kjente verk, Oedipus Aegyptiacus (1652), er en bred studie av egyptologi og komparativ religion som fremkaller prakten og kompleksiteten til det gamle Egypt. Hans bidrag til vitenskapen og hans hengivenhet til skjønnheten og presisjonen i egyptisk kunst og kultur er aspekter vi verdsetter spesielt i vår egen streben etter perfeksjon i kunstreproduksjon. Kircher, som døde i Roma 27. november 1680, etterlater seg en arv som gjenspeiler både hans evne til dybden og variasjonen av hans vitenskapelige undersøkelser og hans verdsettelse for kunsten. Han var en mann hvis nysgjerrighet og lidenskap gjorde ham i stand til å flytte grensene for sin tids kunnskap. I dag fortsetter vi arven hans ved å bringe hans arbeid og kjærlighet til kunst til live i våre fine kunsttrykk, og gjøre hans skjønnhet og kunnskap tilgjengelig for fremtidige generasjoner.
Side 1 / 1