På begynnelsen av 1990-tallet ga salget av maleriet hans «Inferno» av auksjonshuset Christie's i London inn 1,2 millioner pund. I den medfølgende katalogen ble August Johan Strindberg til og med beskrevet som «en av sin tids viktigste malere». Likevel er svensken i dag bedre kjent som forfatter enn som maler. Han er verdenskjent spesielt for dramaene sine, som han skrev ikke mindre enn 60 av. Hans viktigste verk inkluderer "Miss Julie" og "The Dance of Death".
Som det fjerde av åtte barn til dampbåtkommissær Carl Oscar Strindberg fikk unge August Johan en god utdannelse. Imidlertid ble hans kunstneriske interesse først vekket senere. Under medisinstudiet, som han aldri fullførte av økonomiske årsaker, begynte han å skrive og ble journalist og redaktør. Etter hvert fikk han jobb som sekretær ved Det Kongelige Bibliotek. I løpet av denne tiden begynte han også på sin satiriske selskapsroman «Det røde rommet», som skulle bli hans gjennombrudd og legge grunnlaget for hans store litterære karriere. Da han døde av magekreft i 1912, var han så godt kjent at gravferden omfattet 60 000 mennesker.
Men selv som maler satte Strindberg tydelige spor i kunsthistorien – selv om han ikke levde. Snarere møtte verkene hans på den tiden mangel på forståelse og til og med skarp kritikk, selv fra hans kunstnervenner. Det stoppet ikke Strindberg fra å uttrykke seg både på skjermen og bak kamera. Etter mislykket ekteskap med journalisten Frida Uhl, allerede hans andre kone etter Siri på Essen, gikk kunstneren gjennom en fase der han led av depresjon og vrangforestillinger. Han taklet også separasjonen fra sin tredje kone Harriet Bosse svært dårlig. Riktignok hevdet forfatteren i et essay at maleri bare var en hobby for ham. Men maleriet hjalp ham nok også til å organisere tankene og bearbeide hans til tider psykotiske opplevelser. Spesielt da han ble truffet av writer's block igjen, malte han seg fri. Alene av denne grunn er Strindbergs maleri nært knyttet til hans litterære verk. Det er dramatiske landskap som spesielt preger hans tidlige malerier og tilsvarer hans litterære «Inferno»-fase. For å fange steiner og vann brukte kunstneren ofte en slikkepott for å påføre malingen, som vanligvis løser opp det figurative. Han blandet først fargene selv på lerretet. Som et resultat fremstår maleriene hans som "Golgata, Dornach" eller "Seestück mit Felsen" uferdige for betrakteren. Etter århundreskiftet og med en betydelig lysere sinnstilstand skapte August Johan Strindberg så mer håpefulle, nesten muntre bilder som minner om drømmeverdener. Havet og himmelen skulle imidlertid forbli hans hovedtemaer selv i disse symbolsk ladede og ekspresjonistiske verkene. August Johan Strindbergs malerier er nå en del av den permanente samlingen til det svenske nasjonalmuseet.
På begynnelsen av 1990-tallet ga salget av maleriet hans «Inferno» av auksjonshuset Christie's i London inn 1,2 millioner pund. I den medfølgende katalogen ble August Johan Strindberg til og med beskrevet som «en av sin tids viktigste malere». Likevel er svensken i dag bedre kjent som forfatter enn som maler. Han er verdenskjent spesielt for dramaene sine, som han skrev ikke mindre enn 60 av. Hans viktigste verk inkluderer "Miss Julie" og "The Dance of Death".
Som det fjerde av åtte barn til dampbåtkommissær Carl Oscar Strindberg fikk unge August Johan en god utdannelse. Imidlertid ble hans kunstneriske interesse først vekket senere. Under medisinstudiet, som han aldri fullførte av økonomiske årsaker, begynte han å skrive og ble journalist og redaktør. Etter hvert fikk han jobb som sekretær ved Det Kongelige Bibliotek. I løpet av denne tiden begynte han også på sin satiriske selskapsroman «Det røde rommet», som skulle bli hans gjennombrudd og legge grunnlaget for hans store litterære karriere. Da han døde av magekreft i 1912, var han så godt kjent at gravferden omfattet 60 000 mennesker.
Men selv som maler satte Strindberg tydelige spor i kunsthistorien – selv om han ikke levde. Snarere møtte verkene hans på den tiden mangel på forståelse og til og med skarp kritikk, selv fra hans kunstnervenner. Det stoppet ikke Strindberg fra å uttrykke seg både på skjermen og bak kamera. Etter mislykket ekteskap med journalisten Frida Uhl, allerede hans andre kone etter Siri på Essen, gikk kunstneren gjennom en fase der han led av depresjon og vrangforestillinger. Han taklet også separasjonen fra sin tredje kone Harriet Bosse svært dårlig. Riktignok hevdet forfatteren i et essay at maleri bare var en hobby for ham. Men maleriet hjalp ham nok også til å organisere tankene og bearbeide hans til tider psykotiske opplevelser. Spesielt da han ble truffet av writer's block igjen, malte han seg fri. Alene av denne grunn er Strindbergs maleri nært knyttet til hans litterære verk. Det er dramatiske landskap som spesielt preger hans tidlige malerier og tilsvarer hans litterære «Inferno»-fase. For å fange steiner og vann brukte kunstneren ofte en slikkepott for å påføre malingen, som vanligvis løser opp det figurative. Han blandet først fargene selv på lerretet. Som et resultat fremstår maleriene hans som "Golgata, Dornach" eller "Seestück mit Felsen" uferdige for betrakteren. Etter århundreskiftet og med en betydelig lysere sinnstilstand skapte August Johan Strindberg så mer håpefulle, nesten muntre bilder som minner om drømmeverdener. Havet og himmelen skulle imidlertid forbli hans hovedtemaer selv i disse symbolsk ladede og ekspresjonistiske verkene. August Johan Strindbergs malerier er nå en del av den permanente samlingen til det svenske nasjonalmuseet.
Side 1 / 1