I hjertet av Paris, i 1730, begynte livets eventyr for Augustin Pajou, en mester i nyklassisk skulptur. I en alder av 14 begynte han studiene ved Academy Royal under veiledning av billedhuggeren Jean-Baptiste Lemoyne. I en alder av 18 år ble hans ekstraordinære talent vist i form av Prix de Rome og 1. premien til Royal Academy, som åpnet dørene for at han kunne studere mye i Roma og Italia.
Etter at han kom tilbake til Frankrike, ventet et vell av oppdrag på ham, favorisert av kongen og Madame du Barry. I løpet av 1760-årene ga han betydelige bidrag til utformingen av forskjellige offentlige bygninger, inkludert Operaen i Versailles, Palais Royal og Palais de Justice. Hans kunstneriske bidrag gjenspeiles også i dag i de fantastiske kunsttrykkene til hans verk. Pajou var også aktiv under den franske revolusjonen, og jobbet med en kommisjon for bevaring av franske monumenter. Da Napoleon gjorde Villa Medici i Roma til sete for det franske akademiet i 1803, ga han Pajou i oppdrag å lage kopier av de to Medici-løvene som sto på trappen til villaen til 1789. Pajous restaurering av løvene til deres opprinnelige plass er et levende bevis på hans dyktighet og bidrag til bevaring av kulturarven.
Blant Pajous mest fremragende verk er bystene av Buffon og Madame du Barry og en statuett av Bossuet, som alle kan beundres i Louvre. Like bemerkelsesverdig er samarbeidet hans om "Fontaine des Innocents", hvor han skapte en serie nye figurer for Pierre Lescots bygning, ombygd av Bernard Poyet. Pajou etterlot seg ikke bare en rik kunstnerisk arv, men også en familie. Hans sønn Jacques-Augustin-Catherine Pajou ble maler, og datteren Catherine Flore Pajou, kjent som "tante Cocotte", giftet seg med billedhuggeren Claude Michel før han giftet seg med Pierre-Louis Martin.
Augustin Pajous kunstneriske liv er en historie om ambisjoner, talent og utrettelig engasjement, som er synlig i hvert av hans verk og selvfølgelig hans kunsttrykk. Arbeidet hans er bevart i verdens store museer, og minner oss om at kunst er en tidløs arv som overføres fra generasjon til generasjon.
I hjertet av Paris, i 1730, begynte livets eventyr for Augustin Pajou, en mester i nyklassisk skulptur. I en alder av 14 begynte han studiene ved Academy Royal under veiledning av billedhuggeren Jean-Baptiste Lemoyne. I en alder av 18 år ble hans ekstraordinære talent vist i form av Prix de Rome og 1. premien til Royal Academy, som åpnet dørene for at han kunne studere mye i Roma og Italia.
Etter at han kom tilbake til Frankrike, ventet et vell av oppdrag på ham, favorisert av kongen og Madame du Barry. I løpet av 1760-årene ga han betydelige bidrag til utformingen av forskjellige offentlige bygninger, inkludert Operaen i Versailles, Palais Royal og Palais de Justice. Hans kunstneriske bidrag gjenspeiles også i dag i de fantastiske kunsttrykkene til hans verk. Pajou var også aktiv under den franske revolusjonen, og jobbet med en kommisjon for bevaring av franske monumenter. Da Napoleon gjorde Villa Medici i Roma til sete for det franske akademiet i 1803, ga han Pajou i oppdrag å lage kopier av de to Medici-løvene som sto på trappen til villaen til 1789. Pajous restaurering av løvene til deres opprinnelige plass er et levende bevis på hans dyktighet og bidrag til bevaring av kulturarven.
Blant Pajous mest fremragende verk er bystene av Buffon og Madame du Barry og en statuett av Bossuet, som alle kan beundres i Louvre. Like bemerkelsesverdig er samarbeidet hans om "Fontaine des Innocents", hvor han skapte en serie nye figurer for Pierre Lescots bygning, ombygd av Bernard Poyet. Pajou etterlot seg ikke bare en rik kunstnerisk arv, men også en familie. Hans sønn Jacques-Augustin-Catherine Pajou ble maler, og datteren Catherine Flore Pajou, kjent som "tante Cocotte", giftet seg med billedhuggeren Claude Michel før han giftet seg med Pierre-Louis Martin.
Augustin Pajous kunstneriske liv er en historie om ambisjoner, talent og utrettelig engasjement, som er synlig i hvert av hans verk og selvfølgelig hans kunsttrykk. Arbeidet hans er bevart i verdens store museer, og minner oss om at kunst er en tidløs arv som overføres fra generasjon til generasjon.
Side 1 / 1