Bysantinsk kunst spenner over en enorm tidsperiode med tanke på at det betyr hele det bysantinske riket, som strekker seg fra 4. til 14. århundre. Selv da det bysantinske riket – også kjent som Byzantium, eller det østlige romerske riket – tok slutt med Konstantinopels fall (1453), forble kunsten i live. Religiøse temaer er dominerende i bysantinsk kunst, fremmet av kirken, som hadde stor innflytelse i samfunnet. Fresker og panelmalerier spilte en stor rolle, og ikonet regnes som et symbol på den tiden. Selv i dag er de en uunnværlig del av prosesjoner. Kunsten og bildene av helgener utviklet seg fra senantikk figurativt maleri med dets bilder av døde, guder og keisere. Antikken var også inspirasjonen for mange andre kunstformer. Derfor er overgangene flytende mellom antikkens kunst og bysantinsk kunst, som overtok mange elementer som søyler, antikke trapper eller rytterstatuer.
De bysantinske mosaikkene oppnådde verdensberømmelse. Dette er også en kunst som kommer fra romerne. Men mens de jobbet med små steiner, glass og keramikk, dekorerte bysantinene sine mosaikker overdådig med bladgull og edelstener. De viktigste mosaikkene ble laget i Ravenna. Et lysende eksempel på dette er kirken San Vitale fra den sene antikke-tidlige bysantinske perioden. Kirkens mursteinsfasade er nesten helt dekket av glitrende gullmosaikk, ment å symbolisere uendelighet. Interiøret viser også en rik mosaikkdekor med blomster- og ornamentmønstre på gulv og vegger. Her er mosaikkene holdt i varme jordfarger. Elfenbensutskjæringer av høy kvalitet ble også laget i Ravenna. Håndverk spilte også en viktig rolle i denne epoken. I tillegg til sølv- og gullsmedarbeid, ble det hovedsakelig produsert emalje- og glassarbeid, brokade- og silkestoffer med orientalsk mønster. Bokmaleri og bokillustrasjoner var også en del av det. Skulpturen ble behandlet noe neglisjert, fordi billedhuggerne vanligvis måtte nøye seg med relieffer, siden skulpturer ble ansett som «hedenske».
Bysantinsk kunst hadde selvsagt stor innflytelse på europeisk kunst og kirkearkitektur, på panelmaleri i Italia eller på sengotiske skildringer av Jomfru Maria. Spesielt i Italia var bysantinske elementer representert i alle kunstneriske bevegelser, fra romansk over gotisk til renessansen. Venezia, som en tidligere koloni, var spesielt påvirket av bysantinsk kunst. Og etter erobringen av Konstantinopel (1204) av venetianske korsfarere, kom mange kunstskatter til lagunebyen. Blant dem Quadriga fra Hippodromen i Konstantinopel, som i dag ser ned fra Markuskirken.
Denne monumentale kunstepoken satte sine spor også i Nord-Europa. For eksempel i Karl den Stores katedral i Aachen eller de romanske kirkebygningene i Köln. Bysantinsk kunst fikk en renessanse i den romantiske perioden på 1800-tallet. Sannsynligvis det mest kjente eksemplet på nybysantinsk arkitektur er Sacré-Cœur-basilikaen i Montmartre. På Ludwig I's tid ble det bygget mange bygninger med bysantinske stilinnretninger som mosaikk, tønnehvelv og hovedsteder. En enorm mosaikk er innebygd i gulvet i tronsalen i enden av Neuschwanstein.
Bysantinsk kunst spenner over en enorm tidsperiode med tanke på at det betyr hele det bysantinske riket, som strekker seg fra 4. til 14. århundre. Selv da det bysantinske riket – også kjent som Byzantium, eller det østlige romerske riket – tok slutt med Konstantinopels fall (1453), forble kunsten i live. Religiøse temaer er dominerende i bysantinsk kunst, fremmet av kirken, som hadde stor innflytelse i samfunnet. Fresker og panelmalerier spilte en stor rolle, og ikonet regnes som et symbol på den tiden. Selv i dag er de en uunnværlig del av prosesjoner. Kunsten og bildene av helgener utviklet seg fra senantikk figurativt maleri med dets bilder av døde, guder og keisere. Antikken var også inspirasjonen for mange andre kunstformer. Derfor er overgangene flytende mellom antikkens kunst og bysantinsk kunst, som overtok mange elementer som søyler, antikke trapper eller rytterstatuer.
De bysantinske mosaikkene oppnådde verdensberømmelse. Dette er også en kunst som kommer fra romerne. Men mens de jobbet med små steiner, glass og keramikk, dekorerte bysantinene sine mosaikker overdådig med bladgull og edelstener. De viktigste mosaikkene ble laget i Ravenna. Et lysende eksempel på dette er kirken San Vitale fra den sene antikke-tidlige bysantinske perioden. Kirkens mursteinsfasade er nesten helt dekket av glitrende gullmosaikk, ment å symbolisere uendelighet. Interiøret viser også en rik mosaikkdekor med blomster- og ornamentmønstre på gulv og vegger. Her er mosaikkene holdt i varme jordfarger. Elfenbensutskjæringer av høy kvalitet ble også laget i Ravenna. Håndverk spilte også en viktig rolle i denne epoken. I tillegg til sølv- og gullsmedarbeid, ble det hovedsakelig produsert emalje- og glassarbeid, brokade- og silkestoffer med orientalsk mønster. Bokmaleri og bokillustrasjoner var også en del av det. Skulpturen ble behandlet noe neglisjert, fordi billedhuggerne vanligvis måtte nøye seg med relieffer, siden skulpturer ble ansett som «hedenske».
Bysantinsk kunst hadde selvsagt stor innflytelse på europeisk kunst og kirkearkitektur, på panelmaleri i Italia eller på sengotiske skildringer av Jomfru Maria. Spesielt i Italia var bysantinske elementer representert i alle kunstneriske bevegelser, fra romansk over gotisk til renessansen. Venezia, som en tidligere koloni, var spesielt påvirket av bysantinsk kunst. Og etter erobringen av Konstantinopel (1204) av venetianske korsfarere, kom mange kunstskatter til lagunebyen. Blant dem Quadriga fra Hippodromen i Konstantinopel, som i dag ser ned fra Markuskirken.
Denne monumentale kunstepoken satte sine spor også i Nord-Europa. For eksempel i Karl den Stores katedral i Aachen eller de romanske kirkebygningene i Köln. Bysantinsk kunst fikk en renessanse i den romantiske perioden på 1800-tallet. Sannsynligvis det mest kjente eksemplet på nybysantinsk arkitektur er Sacré-Cœur-basilikaen i Montmartre. På Ludwig I's tid ble det bygget mange bygninger med bysantinske stilinnretninger som mosaikk, tønnehvelv og hovedsteder. En enorm mosaikk er innebygd i gulvet i tronsalen i enden av Neuschwanstein.
Side 1 / 4