Teknologiske nyvinninger har hatt en brennende interesse for ham. Carl Grossberg var en industrimaler, påvirket av den kunstneriske epoken New Objectivity. Han opplevde første verdenskrig og begynnelsen av andre verdenskrig. Men hans lidenskap var alltid å male, helt til hans død.
Carl Grossberg, hvis egentlige navn var Georg Carl Wilhelm Grandmontagne, var en tysk maler som udødeliggjorde verkene sine i olje og akvareller på lerret. Opprinnelig studerte han imidlertid arkitektur, fortsatt under navnet Grandmontagne, som imidlertid ble germanisert kort tid etter av faren – til Grossberg. Han måtte da avbryte studiene fordi han ble innkalt til militærtjeneste i begynnelsen av første verdenskrig. Noen år senere kom han skadet tilbake, men krigen kunne ikke stoppe ham fra å fortsette karrieren. Så snart skaden var leget, viet han seg til å studere kunst og tok for seg maleri, dekorativ kunst og interiørdesign. Han fikk sin suksess gjennom en separatutstilling i Stuttgart, senere også i Berlin og flere byer i Tyskland. Noen år senere mottok han Roma-prisen for sine utstillinger og sin kunst. Grossberg forfulgte faktisk et større prosjekt. Et prosjekt kalt "Industrieplans", en syklus av bilder som var ment å representere et tverrsnitt av Tysklands viktigste industrier. Dessverre ble det aldri realisert. Fordi han ble innkalt igjen i begynnelsen av andre verdenskrig og stasjonert i Polen. Til slutt døde han i en bilulykke mens han besøkte familien på hjemmepermisjon.
Grossbergs verk ble ikke konsekvent laget gjennom hele karrieren. De har endret seg over tid. I utgangspunktet skapte han bylandskap i oljer og akvareller, inspirert av kunstneren Lyonel Feininger. Disse blokklignende konstruksjonene hadde lyse og dristige farger, mens stilen utstråler detaljer og presisjon. Dette skulle også bli Grossbergs varemerke. Han investerte senere i teknisk utstyr, hvis designaspekt i økende grad fikk et ingeniørperspektiv, som han skildret. Han skapte sine såkalte «drømmebilder», som beriket geometriske maskinparker med surrealistiske elementer og gjorde dem til et symbolsk kunstrom. På begynnelsen av 1930-tallet ga han imidlertid opp «drømmebildene» og beveget seg mot kunstepoken New Objectivity, i hvis stil han skildret teknologiske interiører uten ekstra tilbehør. Særlig fungerte fabrikkhaller og maskinportretter som sentrale arbeidsmotiver på denne tiden. Hans håndverk visste hvordan han skulle omforme industrielle funksjonsbærere til kunstige øyeblikk. Dette resulterte i det distanserte, underkjølte visuelle språket og den tidløse steriliteten som gjorde ham til industrimaleren Grossberg fortsatt er kjent som.
Teknologiske nyvinninger har hatt en brennende interesse for ham. Carl Grossberg var en industrimaler, påvirket av den kunstneriske epoken New Objectivity. Han opplevde første verdenskrig og begynnelsen av andre verdenskrig. Men hans lidenskap var alltid å male, helt til hans død.
Carl Grossberg, hvis egentlige navn var Georg Carl Wilhelm Grandmontagne, var en tysk maler som udødeliggjorde verkene sine i olje og akvareller på lerret. Opprinnelig studerte han imidlertid arkitektur, fortsatt under navnet Grandmontagne, som imidlertid ble germanisert kort tid etter av faren – til Grossberg. Han måtte da avbryte studiene fordi han ble innkalt til militærtjeneste i begynnelsen av første verdenskrig. Noen år senere kom han skadet tilbake, men krigen kunne ikke stoppe ham fra å fortsette karrieren. Så snart skaden var leget, viet han seg til å studere kunst og tok for seg maleri, dekorativ kunst og interiørdesign. Han fikk sin suksess gjennom en separatutstilling i Stuttgart, senere også i Berlin og flere byer i Tyskland. Noen år senere mottok han Roma-prisen for sine utstillinger og sin kunst. Grossberg forfulgte faktisk et større prosjekt. Et prosjekt kalt "Industrieplans", en syklus av bilder som var ment å representere et tverrsnitt av Tysklands viktigste industrier. Dessverre ble det aldri realisert. Fordi han ble innkalt igjen i begynnelsen av andre verdenskrig og stasjonert i Polen. Til slutt døde han i en bilulykke mens han besøkte familien på hjemmepermisjon.
Grossbergs verk ble ikke konsekvent laget gjennom hele karrieren. De har endret seg over tid. I utgangspunktet skapte han bylandskap i oljer og akvareller, inspirert av kunstneren Lyonel Feininger. Disse blokklignende konstruksjonene hadde lyse og dristige farger, mens stilen utstråler detaljer og presisjon. Dette skulle også bli Grossbergs varemerke. Han investerte senere i teknisk utstyr, hvis designaspekt i økende grad fikk et ingeniørperspektiv, som han skildret. Han skapte sine såkalte «drømmebilder», som beriket geometriske maskinparker med surrealistiske elementer og gjorde dem til et symbolsk kunstrom. På begynnelsen av 1930-tallet ga han imidlertid opp «drømmebildene» og beveget seg mot kunstepoken New Objectivity, i hvis stil han skildret teknologiske interiører uten ekstra tilbehør. Særlig fungerte fabrikkhaller og maskinportretter som sentrale arbeidsmotiver på denne tiden. Hans håndverk visste hvordan han skulle omforme industrielle funksjonsbærere til kunstige øyeblikk. Dette resulterte i det distanserte, underkjølte visuelle språket og den tidløse steriliteten som gjorde ham til industrimaleren Grossberg fortsatt er kjent som.
Side 1 / 1