Emile Martin Charles Schwabe, kjent som Carlos Schwabe (21. juli 1866 i Altona – 22. januar 1926 i Avon, Seine-et-Marne-avdelingen) var en bemerkelsesverdig kunstner som trakk på både tysk og sveitsisk symbolisme representert. Den tyske kulturens storhet blander seg med den subtile delikatessen til sveitsisk kunst i den lysende paletten til verkene hans. Schwabe ble født i Altona, Holstein, til kjøpmannen Georges Henri Charles Auguste og Jeanne Henriette Christine, født Bolten. Men rundt 1870 tok familien hans det avgjørende skrittet å flytte til Genève, en begivenhet som ville forme Schwabes fremtidige kunstneriske vei.
Med sin velfunderte utdannelse ved École des arts industrieels i Genève mellom 1882 og 1884, vokste en dyp forståelse og verdsettelse for kunst i Schwabe. Hans lidenskap for symbolistisk kunst oppsto under tiden hans i Paris, hvor han flyttet etter fullførte studier. Her fordypet han seg i symbolikkens verden, utviklet tapetmønstre og utdypet kunnskapen, noe som manifesterte seg i hans tegninger og malerier. Den kunstneriske presentasjonen av verkene hans i form av kunsttrykk hyller hans unike stil, som ble beundret både i Paris og i Genève, hvor han reiste jevnlig. Swabias innflytelse på jugendstilen kan ikke benektes, den blir ofte sett på som en forløper for denne stilen. Hans kunst fra 1890-tallet er preget av overdådig blomsterdekorasjon og hyppige skildringer av engler og Jomfru Maria. Ikke bare illustrerte han et stort antall litterære verk, inkludert Le rêve (1892) av Émile Zola, Les Fleurs du Mal (1900) av Charles Baudelaire, Pelléas et Mélisande (1892) av Maurice Maeterlinck og Au Jardin de l'Infant ( 1908 ) av Albert Samain, men giftet seg også to ganger.
Som en anerkjent kunstner ble Schwabe tildelt gullmedaljen på verdensutstillingen i Paris i 1900. Året etter fikk han æren av å bli offiser i den franske æreslegionen. Til tross for sine tyske og sveitsiske røtter bodde han resten av livet i Frankrike og døde i Avon, sør for Paris. Evnen til å fange skjønnhet og dybde på lerret gjør Schwabe til en sann mester i sin kunst. Arbeidene hans lever videre i våre fine kunsttrykk, og fanger forviklingene ved hvert penselstrøk og hyller denne bemerkelsesverdige kunstneren. Maleriene hans er ikke bare en representasjon av kunst, men forteller en historie som lever videre i hvert av våre kunsttrykk.
Emile Martin Charles Schwabe, kjent som Carlos Schwabe (21. juli 1866 i Altona – 22. januar 1926 i Avon, Seine-et-Marne-avdelingen) var en bemerkelsesverdig kunstner som trakk på både tysk og sveitsisk symbolisme representert. Den tyske kulturens storhet blander seg med den subtile delikatessen til sveitsisk kunst i den lysende paletten til verkene hans. Schwabe ble født i Altona, Holstein, til kjøpmannen Georges Henri Charles Auguste og Jeanne Henriette Christine, født Bolten. Men rundt 1870 tok familien hans det avgjørende skrittet å flytte til Genève, en begivenhet som ville forme Schwabes fremtidige kunstneriske vei.
Med sin velfunderte utdannelse ved École des arts industrieels i Genève mellom 1882 og 1884, vokste en dyp forståelse og verdsettelse for kunst i Schwabe. Hans lidenskap for symbolistisk kunst oppsto under tiden hans i Paris, hvor han flyttet etter fullførte studier. Her fordypet han seg i symbolikkens verden, utviklet tapetmønstre og utdypet kunnskapen, noe som manifesterte seg i hans tegninger og malerier. Den kunstneriske presentasjonen av verkene hans i form av kunsttrykk hyller hans unike stil, som ble beundret både i Paris og i Genève, hvor han reiste jevnlig. Swabias innflytelse på jugendstilen kan ikke benektes, den blir ofte sett på som en forløper for denne stilen. Hans kunst fra 1890-tallet er preget av overdådig blomsterdekorasjon og hyppige skildringer av engler og Jomfru Maria. Ikke bare illustrerte han et stort antall litterære verk, inkludert Le rêve (1892) av Émile Zola, Les Fleurs du Mal (1900) av Charles Baudelaire, Pelléas et Mélisande (1892) av Maurice Maeterlinck og Au Jardin de l'Infant ( 1908 ) av Albert Samain, men giftet seg også to ganger.
Som en anerkjent kunstner ble Schwabe tildelt gullmedaljen på verdensutstillingen i Paris i 1900. Året etter fikk han æren av å bli offiser i den franske æreslegionen. Til tross for sine tyske og sveitsiske røtter bodde han resten av livet i Frankrike og døde i Avon, sør for Paris. Evnen til å fange skjønnhet og dybde på lerret gjør Schwabe til en sann mester i sin kunst. Arbeidene hans lever videre i våre fine kunsttrykk, og fanger forviklingene ved hvert penselstrøk og hyller denne bemerkelsesverdige kunstneren. Maleriene hans er ikke bare en representasjon av kunst, men forteller en historie som lever videre i hvert av våre kunsttrykk.
Side 1 / 1