Den britiske maleren Cecil Charles Windsor Aldin publiserte mange tegninger i magasiner og aviser som en ung mann siden 1890. Han malte landlivet i alle fasetter. Aldin hadde studert anatomi og dyremaleri. Dette hadde en veldig positiv effekt på illustrasjonene hans, som umiddelbart fengslet betrakteren med sine kjærlige detaljer. Aldin jobbet med ulike malingsteknikker og brukte i tillegg til akvarell, kull og pastellkritt også blyant og blekk.
Spesielt hesteelskere gleder seg fortsatt over Aldins ofte humoristiske skildringer av ryttere, hestene deres, fullt okkuperte hestevogner og mange av uhellene som kan skje når man arbeider med hester. Alle som eier en eller flere hunder, vil umiddelbart glede seg over Aldins hundeportretter. Maleren visste veldig godt hvordan man kunne fange hverdagsmotiver fra livet med firbente venner på en veldig elskelig måte. Aldin trakk fra sin egen erfaring. Han likte disse elskelige skapningene og tegnet også hunder som bodde hos ham. Aldin var entusiastisk over typisk britisk revjakt, en tradisjonell sport av overklassen, og viet mange bilder til den. Denne jaktformen var veldig populær på Aldins tid, men Storbritannia er nå kritisk til revjakt.
Aldin laget ikke bare bilder der dyr er i fokus. Han laget en rekke fargelitografier av kirker, f.eks. B. Westminster Abbey og Canterbury Cathedral. Han ble også kjent for illustrasjonen av berømte bøker. Aldin illustrerte Charles Dickens 'første roman, The Posthumous Papers of the Pickwick Club. Aldin vil ha hatt enda større glede av å tegne barneboken "Black Beauty: The Autobiography of a Horse" av den engelske forfatteren Anna Sewell. Gjennom mange år hadde han fått mye erfaring med dyreportretter, spesielt hester.
Som hundelsker vil han sikkert ha likt å illustrere Maurice Maeterlings bok "My Dog", en bok som beskriver det uatskillelige vennskapet mellom en bulldog og en mann. Aldin jobbet også som forfatter, han ga ut "Old Manor Houses" i 1920 og "Old Inns" et år senere med bilder av hans arkitektur. Bildene hans virker aldri overbelastede, hver eneste detalj bidrar overbevisende til helhetsinntrykket. Aldins verk tegner et autentisk bilde av det britiske samfunnet, fullt av vidd og subtil engelsk humor.
Den britiske maleren Cecil Charles Windsor Aldin publiserte mange tegninger i magasiner og aviser som en ung mann siden 1890. Han malte landlivet i alle fasetter. Aldin hadde studert anatomi og dyremaleri. Dette hadde en veldig positiv effekt på illustrasjonene hans, som umiddelbart fengslet betrakteren med sine kjærlige detaljer. Aldin jobbet med ulike malingsteknikker og brukte i tillegg til akvarell, kull og pastellkritt også blyant og blekk.
Spesielt hesteelskere gleder seg fortsatt over Aldins ofte humoristiske skildringer av ryttere, hestene deres, fullt okkuperte hestevogner og mange av uhellene som kan skje når man arbeider med hester. Alle som eier en eller flere hunder, vil umiddelbart glede seg over Aldins hundeportretter. Maleren visste veldig godt hvordan man kunne fange hverdagsmotiver fra livet med firbente venner på en veldig elskelig måte. Aldin trakk fra sin egen erfaring. Han likte disse elskelige skapningene og tegnet også hunder som bodde hos ham. Aldin var entusiastisk over typisk britisk revjakt, en tradisjonell sport av overklassen, og viet mange bilder til den. Denne jaktformen var veldig populær på Aldins tid, men Storbritannia er nå kritisk til revjakt.
Aldin laget ikke bare bilder der dyr er i fokus. Han laget en rekke fargelitografier av kirker, f.eks. B. Westminster Abbey og Canterbury Cathedral. Han ble også kjent for illustrasjonen av berømte bøker. Aldin illustrerte Charles Dickens 'første roman, The Posthumous Papers of the Pickwick Club. Aldin vil ha hatt enda større glede av å tegne barneboken "Black Beauty: The Autobiography of a Horse" av den engelske forfatteren Anna Sewell. Gjennom mange år hadde han fått mye erfaring med dyreportretter, spesielt hester.
Som hundelsker vil han sikkert ha likt å illustrere Maurice Maeterlings bok "My Dog", en bok som beskriver det uatskillelige vennskapet mellom en bulldog og en mann. Aldin jobbet også som forfatter, han ga ut "Old Manor Houses" i 1920 og "Old Inns" et år senere med bilder av hans arkitektur. Bildene hans virker aldri overbelastede, hver eneste detalj bidrar overbevisende til helhetsinntrykket. Aldins verk tegner et autentisk bilde av det britiske samfunnet, fullt av vidd og subtil engelsk humor.
Side 1 / 4