Side 1 / 2
Skagen-maleren Christian Krohg (1852-1925) var en politisk aktiv kunstner gjennom hele sitt liv som behandlet kritiske sosiale spørsmål som maler, forfatter og journalist. De atmosfæriske bildescenene, fra livet til vanskeligstilte mennesker, skaper et inntrykk av umiddelbar effekt og håndgripelig fysisk.
Etter at Christian Krohg ble født nær Oslo, dro han til Tyskland i 1874 for å studere kunst. Først til Karlsruhe ved storhertuglige Badische Kunstschule, hvor han møtte billedhuggeren og maleren Max Klinger, og deretter til Berlinakademiet. En av de mest formative stasjonene i hans kunstneriske utvikling var oppholdet i Paris fra 1881 til 1882. I Paris var Krohg imponert over maleriet til Édouard Manet. Han gir uttrykk for den impresjonistiske innflytelsen fra den turen, hovedsakelig i sine senere arbeider, da han som medlem av kunstnerkolonien i Skagen, Danmark, gjorde det harde livet til vanlige mennesker til sitt gjentatte tema. Den tidligere homogene fargepaletten har nå blitt lysere og mer kontrasterende. Blå, røde og grønne toner ga maleriet hans mer dybde, penselstrøkene hans ble bredere og tidvis mer impulsive. For eksempel viser Krohgs maleri Albertine i politilægens venteværelse en begivenhet fra 1886-romanen Albertine. Det arbeidet som forteller om prostitusjon og borgerlige dobbeltmoral og opprinnelig konfiskert utløste en skandale. Men nå klarte Christian Krohg å utløse stor entusiasme blant samtidskritikere, som hjalp ham med å oppnå sitt gjennombrudd som maler.
Fra 1890 til 1910 jobbet Christian Krogh som journalist for dagsavisen Verdens Gang, en politisk avis med den største rekkevidden i Norge på den tiden. Fra 1909 var han professor ved det statlige kunstakademiet og senere, frem til sin død i 1925, direktør for akademiet. Christian Krogh var gift med sin tidligere student, maleren Oda Krogh. Ekteskapet resulterte i to barn, men bare sønnen Per vendte seg til kunsten som maler og bokillustrator.
Skagen-maleren Christian Krohg (1852-1925) var en politisk aktiv kunstner gjennom hele sitt liv som behandlet kritiske sosiale spørsmål som maler, forfatter og journalist. De atmosfæriske bildescenene, fra livet til vanskeligstilte mennesker, skaper et inntrykk av umiddelbar effekt og håndgripelig fysisk.
Etter at Christian Krohg ble født nær Oslo, dro han til Tyskland i 1874 for å studere kunst. Først til Karlsruhe ved storhertuglige Badische Kunstschule, hvor han møtte billedhuggeren og maleren Max Klinger, og deretter til Berlinakademiet. En av de mest formative stasjonene i hans kunstneriske utvikling var oppholdet i Paris fra 1881 til 1882. I Paris var Krohg imponert over maleriet til Édouard Manet. Han gir uttrykk for den impresjonistiske innflytelsen fra den turen, hovedsakelig i sine senere arbeider, da han som medlem av kunstnerkolonien i Skagen, Danmark, gjorde det harde livet til vanlige mennesker til sitt gjentatte tema. Den tidligere homogene fargepaletten har nå blitt lysere og mer kontrasterende. Blå, røde og grønne toner ga maleriet hans mer dybde, penselstrøkene hans ble bredere og tidvis mer impulsive. For eksempel viser Krohgs maleri Albertine i politilægens venteværelse en begivenhet fra 1886-romanen Albertine. Det arbeidet som forteller om prostitusjon og borgerlige dobbeltmoral og opprinnelig konfiskert utløste en skandale. Men nå klarte Christian Krohg å utløse stor entusiasme blant samtidskritikere, som hjalp ham med å oppnå sitt gjennombrudd som maler.
Fra 1890 til 1910 jobbet Christian Krogh som journalist for dagsavisen Verdens Gang, en politisk avis med den største rekkevidden i Norge på den tiden. Fra 1909 var han professor ved det statlige kunstakademiet og senere, frem til sin død i 1925, direktør for akademiet. Christian Krogh var gift med sin tidligere student, maleren Oda Krogh. Ekteskapet resulterte i to barn, men bare sønnen Per vendte seg til kunsten som maler og bokillustrator.