Christian Rohlfs 'kunstneriske trening skjedde ved en tilfeldighet da Rohlfs falt fra et tre i en alder av 15 år og fikk en alvorlig leggskade. Han tilbrakte to år på sykehuset. I løpet av denne tiden mottok han penner og tegnepapir fra legen Dr. Ernst Stolle, som kort tid etter kjente igjen guttens talent og introduserte ham for maleren og kunstforfatteren Ludwig Pietsch i Berlin. Pietsch anbefalte ham til Grand Ducal Art Academy i Weimar, hvor han begynte å studere figur- og historiemaleri like etterpå. Da Rohlfs var 24 år gammel, led han av en kronisk benmargsykdom i benet, slik at beinet måtte amputeres. Et år senere fortsatte Rohlfs studiene. Ulike tidsstrømmer finnes i Rohlfs verk, da han gjentatte ganger tilpasset stilen til aktuelle hendelser og beveget seg med tiden.
Etter å ha fullført studiene, fokuserte han på impresjonisme til han ble invitert til hovmesteren for å lage portretter og bilder av herregården. Til slutt ble han invitert av den viktigste kunstsamleren i sin tid, Ernst Osthaus, til Folkwang Museum i Hagen, hvor han skulle drive en malerskole. Imidlertid floppet prosjektet. Senere ble Rohlfs kjent med ekspresjonismen, som var mer egnet for hans preferanser og som han viet seg fra da av. Først i en alder av 70 giftet Rohlfs seg med sin daværende unge kone Helene Vogt, som bare var 22 år gammel. I tillegg ble han valgt som medlem av juryen for den tyske kunstnerforeningen, slik at han fikk ny motivasjon for sitt arbeid. Etter 75-årsdagen endret han stilen igjen og avbildet bybildninger og landskap, og kort tid senere malte han planter.
Etter at nasjonalsosialismen kom til makten, ble mange kunstverk av Rohlfs konfiskert som "utartet" av den daværende politikeren Joseph Goebbels, han fikk forbud mot å male og en dag før sin død ble han utvist fra det preussiske kunsthøgskolen i Berlin. Mange utmerkelser i løpet av hans levetid indikerer imidlertid anerkjennelsen av at han fikk glede. Rohlfs går inn i kunsthistorien som den viktigste eksponenten for ekspresjonismen.
Christian Rohlfs 'kunstneriske trening skjedde ved en tilfeldighet da Rohlfs falt fra et tre i en alder av 15 år og fikk en alvorlig leggskade. Han tilbrakte to år på sykehuset. I løpet av denne tiden mottok han penner og tegnepapir fra legen Dr. Ernst Stolle, som kort tid etter kjente igjen guttens talent og introduserte ham for maleren og kunstforfatteren Ludwig Pietsch i Berlin. Pietsch anbefalte ham til Grand Ducal Art Academy i Weimar, hvor han begynte å studere figur- og historiemaleri like etterpå. Da Rohlfs var 24 år gammel, led han av en kronisk benmargsykdom i benet, slik at beinet måtte amputeres. Et år senere fortsatte Rohlfs studiene. Ulike tidsstrømmer finnes i Rohlfs verk, da han gjentatte ganger tilpasset stilen til aktuelle hendelser og beveget seg med tiden.
Etter å ha fullført studiene, fokuserte han på impresjonisme til han ble invitert til hovmesteren for å lage portretter og bilder av herregården. Til slutt ble han invitert av den viktigste kunstsamleren i sin tid, Ernst Osthaus, til Folkwang Museum i Hagen, hvor han skulle drive en malerskole. Imidlertid floppet prosjektet. Senere ble Rohlfs kjent med ekspresjonismen, som var mer egnet for hans preferanser og som han viet seg fra da av. Først i en alder av 70 giftet Rohlfs seg med sin daværende unge kone Helene Vogt, som bare var 22 år gammel. I tillegg ble han valgt som medlem av juryen for den tyske kunstnerforeningen, slik at han fikk ny motivasjon for sitt arbeid. Etter 75-årsdagen endret han stilen igjen og avbildet bybildninger og landskap, og kort tid senere malte han planter.
Etter at nasjonalsosialismen kom til makten, ble mange kunstverk av Rohlfs konfiskert som "utartet" av den daværende politikeren Joseph Goebbels, han fikk forbud mot å male og en dag før sin død ble han utvist fra det preussiske kunsthøgskolen i Berlin. Mange utmerkelser i løpet av hans levetid indikerer imidlertid anerkjennelsen av at han fikk glede. Rohlfs går inn i kunsthistorien som den viktigste eksponenten for ekspresjonismen.
Side 1 / 2