1800-tallet var tiden for mange tekniske nyvinninger. På 1870- og 1880-tallet gjennomgikk fotografiet en enorm utvikling. Stadig raskere kameralukkere og stadig mer følsomme fotomaterialer sørget for stor fremgang. Såkalte øyeblikksbilder av motiver i bevegelse var også mulig. Eadweard Muybridge, opprinnelig fra England, var estetisk inspirert av britiske fotografer som Lewis Carroll, Julia Margaret Cameron og Roger Fenton. Han var fotograf, oppfinner, gründer og underholder. Muybridges oppfinnelse av spesielle teknikker for å gjøre bevegelsessekvenser synlige gjennom flere opptak var banebrytende. Han hadde en unik karriere som fotograf i Amerika på 1800-tallet. I 1878 skapte Muybridge en serie bilder av en galopperende hest. Han satte opp 12 kameraer langs racerbanen og strukket kontaktledninger over banen. Hesten selv trigget kameraene med sine bevegelser. Det var fødselen til seriefotografering. Fotopioneren avslørte hemmeligheter som tidligere var skjult for det menneskelige øyet. Han var den første som beviste at en galopperende hest løfter seg fra bakken med alle fire hovene for en kort stund.
Sammen med Ottomar Anschütz, Albert Londe og Étienne-Jules Marey er Muybridge en av fotografiets store pionerer. Hans fotografier av mennesker og dyr i bevegelse var revolusjonerende. Med sine bilder av individuelle faser av en bevegelse, grunnla han kronofotografi eller seriefotografi. Han signerte noen av verkene sine med artistnavnet Helios. Oppfinneren foredlet sin fotografiske prosess mer og mer. For eksempel brukte han et urverk med elektroniske brytere som en trigger som roterte i bestemte tidssekvenser. I 1878 gjorde Muybridge en annen banebrytende oppfinnelse: zoopraxiscope, en forløper til filmprojektoren. Det er en skiveformet strobe. Ved hjelp av en lyspære projiserer dette en serie individuelle bilder på en skjerm. I Palo Alto (California) presenterte oppfinneren sine første bevegelige bilder på en skjerm for et forbløffet publikum. Fotopioneren gjorde også et verdifullt forarbeid for utviklingen av filmteknologi. I et sitat forutså visjonæren allerede denne utviklingen: «I en ikke altfor fjern fremtid [...] vil en hel opera bli spilt inn med alle gester, ansiktsuttrykk og sanger til skuespillerne samt tilhørende musikk og gjengitt med ved hjelp av en enhet."
I 1883, med støtte fra University of Pennsylvania, startet Muybridge et vitenskapelig prosjekt om hans studier av bevegelse. For å gjøre dette eksponerte han rundt 100 000 glassplater med bilder av for eksempel menn som bryter, en naken ballettdanser eller elefanter. Han dokumenterte alle mulige bevegelser, som å gå, sparke, hoppe, sage, i detalj. Ved hjelp av et zoopraxiskop vekket han mennesker og dyr til live i deres bevegelser. Muybridge var også ekstremt forsiktig når han valgte sine modeller og la stor vekt på en grasiøs holdning. Muybridges bøker Animals in Motion (1899) og The Human Figure in Motion (1901) blir fortsatt trykt på nytt i dag. Fotopionerens studier av bevegelse har inspirert mange kunstnere fra da til nå, som Edgar Degas, Marcel Duchamp og Francis Bacon.
1800-tallet var tiden for mange tekniske nyvinninger. På 1870- og 1880-tallet gjennomgikk fotografiet en enorm utvikling. Stadig raskere kameralukkere og stadig mer følsomme fotomaterialer sørget for stor fremgang. Såkalte øyeblikksbilder av motiver i bevegelse var også mulig. Eadweard Muybridge, opprinnelig fra England, var estetisk inspirert av britiske fotografer som Lewis Carroll, Julia Margaret Cameron og Roger Fenton. Han var fotograf, oppfinner, gründer og underholder. Muybridges oppfinnelse av spesielle teknikker for å gjøre bevegelsessekvenser synlige gjennom flere opptak var banebrytende. Han hadde en unik karriere som fotograf i Amerika på 1800-tallet. I 1878 skapte Muybridge en serie bilder av en galopperende hest. Han satte opp 12 kameraer langs racerbanen og strukket kontaktledninger over banen. Hesten selv trigget kameraene med sine bevegelser. Det var fødselen til seriefotografering. Fotopioneren avslørte hemmeligheter som tidligere var skjult for det menneskelige øyet. Han var den første som beviste at en galopperende hest løfter seg fra bakken med alle fire hovene for en kort stund.
Sammen med Ottomar Anschütz, Albert Londe og Étienne-Jules Marey er Muybridge en av fotografiets store pionerer. Hans fotografier av mennesker og dyr i bevegelse var revolusjonerende. Med sine bilder av individuelle faser av en bevegelse, grunnla han kronofotografi eller seriefotografi. Han signerte noen av verkene sine med artistnavnet Helios. Oppfinneren foredlet sin fotografiske prosess mer og mer. For eksempel brukte han et urverk med elektroniske brytere som en trigger som roterte i bestemte tidssekvenser. I 1878 gjorde Muybridge en annen banebrytende oppfinnelse: zoopraxiscope, en forløper til filmprojektoren. Det er en skiveformet strobe. Ved hjelp av en lyspære projiserer dette en serie individuelle bilder på en skjerm. I Palo Alto (California) presenterte oppfinneren sine første bevegelige bilder på en skjerm for et forbløffet publikum. Fotopioneren gjorde også et verdifullt forarbeid for utviklingen av filmteknologi. I et sitat forutså visjonæren allerede denne utviklingen: «I en ikke altfor fjern fremtid [...] vil en hel opera bli spilt inn med alle gester, ansiktsuttrykk og sanger til skuespillerne samt tilhørende musikk og gjengitt med ved hjelp av en enhet."
I 1883, med støtte fra University of Pennsylvania, startet Muybridge et vitenskapelig prosjekt om hans studier av bevegelse. For å gjøre dette eksponerte han rundt 100 000 glassplater med bilder av for eksempel menn som bryter, en naken ballettdanser eller elefanter. Han dokumenterte alle mulige bevegelser, som å gå, sparke, hoppe, sage, i detalj. Ved hjelp av et zoopraxiskop vekket han mennesker og dyr til live i deres bevegelser. Muybridge var også ekstremt forsiktig når han valgte sine modeller og la stor vekt på en grasiøs holdning. Muybridges bøker Animals in Motion (1899) og The Human Figure in Motion (1901) blir fortsatt trykt på nytt i dag. Fotopionerens studier av bevegelse har inspirert mange kunstnere fra da til nå, som Edgar Degas, Marcel Duchamp og Francis Bacon.
Side 1 / 14