På midten av 1800-tallet ble engelsk maleri preget av stive og akademiske tradisjoner. Kravene for opptak til et akademi er høye. Mulighetene for kunstnere til å vise verkene sine til en utvalgt gruppe av kunstinteresserte er underlagt strenge regler. I protest grunnla tre studenter Pre-Raphaelite Brotherhood. Foreningens malere strebet etter en helt ny måte å male på. Malerne viet seg til naturlige motiver, som de designet med en spesiell fargefarge. Pre-raphaelittene var kritiske til de sosiale forholdene og var rettet mot de elitistiske retningslinjene som gjaldt kunstnere. Brorskapet varte bare kort tid, men la likevel grunnlaget for den fremtidige utviklingen som kunstnerne tok i overgangen fra den viktorianske tiden til kong Edward VII.
Edgar Bundy gjennomgikk ingen akademisk opplæring. Alfred Stevens var den unge engelskmannens mentor og lærer og lærte ham de praktiske aspektene ved maleriet. Etter læreren spesialiserte Bundy seg på malerier med historisk innhold. Ettervirkningen av pre-raphaelittene kan sees i fargenes lys som Bundy gir scenene i interiøret. Det er ikke uvanlig at Bundy finner motivene sine i litteraturen og skaper et visuelt motstykke til de populære romanene i det britiske samfunnet. Representasjonene til maleren som finner sitt kunstneriske fokus i narrativ kunst er livlige og detaljerte. De nøye åpningene av den eksklusive kunstscenen tillater Bundy å stille ut på Royal Academy og Paris Salon. Arbeider knyttet til krigshendelsene og kampens helt passet inn i rekkene av de store britiske navnene.
Med begynnelsen av den edwardianske æra åpnet England seg for kunstneriske påvirkninger fra det europeiske kontinentet. Kunst og litteratur ble billedfortellinger og likte stor popularitet blant edwardianerne. Edgar Bundy var en mester i å fortelle levende historier med bildene sine. Livlige scener som stimulerer betrakterens fantasi og formulerer en uttalelse uavhengig av kultur. Mens skribentens kraft er like foranderlig som oversetterens talent, trenger ikke Bundys malerier oversettelse. Edgar Bundy forteller historier fra livet med pensel og maling og overfører følelser gjennom lerretet. Det brede spekteret av hans talent kan sees i høyttalere i kaféhuset, Stradivari mens han lager en fiolin eller hos den unge bonden som går på eselet sitt.
På midten av 1800-tallet ble engelsk maleri preget av stive og akademiske tradisjoner. Kravene for opptak til et akademi er høye. Mulighetene for kunstnere til å vise verkene sine til en utvalgt gruppe av kunstinteresserte er underlagt strenge regler. I protest grunnla tre studenter Pre-Raphaelite Brotherhood. Foreningens malere strebet etter en helt ny måte å male på. Malerne viet seg til naturlige motiver, som de designet med en spesiell fargefarge. Pre-raphaelittene var kritiske til de sosiale forholdene og var rettet mot de elitistiske retningslinjene som gjaldt kunstnere. Brorskapet varte bare kort tid, men la likevel grunnlaget for den fremtidige utviklingen som kunstnerne tok i overgangen fra den viktorianske tiden til kong Edward VII.
Edgar Bundy gjennomgikk ingen akademisk opplæring. Alfred Stevens var den unge engelskmannens mentor og lærer og lærte ham de praktiske aspektene ved maleriet. Etter læreren spesialiserte Bundy seg på malerier med historisk innhold. Ettervirkningen av pre-raphaelittene kan sees i fargenes lys som Bundy gir scenene i interiøret. Det er ikke uvanlig at Bundy finner motivene sine i litteraturen og skaper et visuelt motstykke til de populære romanene i det britiske samfunnet. Representasjonene til maleren som finner sitt kunstneriske fokus i narrativ kunst er livlige og detaljerte. De nøye åpningene av den eksklusive kunstscenen tillater Bundy å stille ut på Royal Academy og Paris Salon. Arbeider knyttet til krigshendelsene og kampens helt passet inn i rekkene av de store britiske navnene.
Med begynnelsen av den edwardianske æra åpnet England seg for kunstneriske påvirkninger fra det europeiske kontinentet. Kunst og litteratur ble billedfortellinger og likte stor popularitet blant edwardianerne. Edgar Bundy var en mester i å fortelle levende historier med bildene sine. Livlige scener som stimulerer betrakterens fantasi og formulerer en uttalelse uavhengig av kultur. Mens skribentens kraft er like foranderlig som oversetterens talent, trenger ikke Bundys malerier oversettelse. Edgar Bundy forteller historier fra livet med pensel og maling og overfører følelser gjennom lerretet. Det brede spekteret av hans talent kan sees i høyttalere i kaféhuset, Stradivari mens han lager en fiolin eller hos den unge bonden som går på eselet sitt.
Side 1 / 1