Kunst er alltid et speil av sin tid. Og Emil Raus bilder møtte (og møter fortsatt) et dypt behov hos mange mennesker: i bakgrunnen de blåaktige fjellkjedene i Alpene, i forgrunnen en pen jente med rosenrøde kinn i en dirndl, tre bønder i tradisjonelle kostymer som hilser på hverandre og chat på en avslappet måte, midt i alpine enger, alpine landskap eller i rustikke (men skinnende rene) gårdsstuer. Bayersk kulturlandskap, livsglede, originalt bygdesamfunn, rent og rosenrødt og idyllisk, ofte med patina av overdimensjonerte poesialbum eller dekaler.

Emil Rau var svært vellykket med sitt bayersk påvirkede sjangermaleri. Sjangermaleri skildrer hverdagslige folkescener, med vekt på skikker, kostymer og skikker, mest av visse befolknings- og yrkesgrupper. Sjangermalerier fantes allerede i antikken, for eksempel på greske vaser og på veggmalerier i Egypt. De mesterlige nederlandske sjangermaleriene er også velkjente, for eksempel med røffe tavernascener. Det gjenstår å se i hvilken grad disse scenene var virkelig realistiske eller om de ikke heller fremhevet visse egenskaper. Fra slutten av 1700-tallet utviklet sjangermaleriet seg for alle tenkelige hverdagsfag: emner var jaktscener, arbeidsdager på skomakerverksted eller på apoteket, landbryllup, vaskekoner ved elva og så videre. Franz Carl Spitzwegs oljemalerier, der han skildrer scener og portretter i middelklassemiljøet med sympati, humor og kjærlighet for detaljer, er allerede velkjent. På 1800-tallet utviklet det seg et stort publikum for sjangermalerier: et økende antall middelklasser kunne og ønsket å forskjønne hjemmene sine med malerier, og de populære magasinene som ga ut serieromaner, guidebøker og underholdningstekster av alle slag likte også å illustrere sine artikler med sjangermalerier, ofte enkle trestikk, men også fargelitografier med stadig enklere trykkprosesser. Emil Rau malte for dette publikummet. Illustrasjonene hans dukket opp i ungdomsbladet «Jugendlust», familiebladet «Gartenlaube» eller i «Flying Leaves», et ukeblad med satirer, karikaturer, dikt og historier om det tyske borgerskapet («Biedermann» er en av deres oppfinnelser , for eksempel). , som blant andre Wilhelm Busch bidro med illustrasjoner. Og Emil Raus tallrike oljemalerier, nesten utelukkende portretter og scener fra Alpene, finner fortsatt sitt publikum i dag – og prisen, for en «original Rau» kan neppe fås for mindre enn 2000 euro i dag.

Rau ble født i Dresden i 1858. Han overtok ikke den veletablerte litografien til bestefaren og faren (begge var hofflitografer, dvs. jobbet for det saksiske hoffet), men meldte seg inn på Dresden kunstakademi i 1875 med blant andre Leon Pohle og Ferdinand Wilhelm Pauwels, og flyttet til München i 1879 til Kunstakademiet, hvor han var elev av blant andre Alexander Wagner og Wilhelm Lindenschmit den yngre. Fra 1883 arbeidet Rau som frilansillustratør og maler i München, bortsett fra et toårig opphold i Dresden fra 1882 til 1884. I München giftet han seg med Annamaria Dietzer fra den bayerske landsbyen Oberstreu i 1886; de to hadde fire sønner. Emil Rau døde i 1937.