Det bemerkelsesverdige livet til Eugène Jules Joseph Baron Laermans begynte 22. oktober 1864, under de hviskende skyggene av belgiske landskap, på det ubeskrivelige dansegulvet i Sint-Jans-Molenbeek. Et liv preget av utfordringer og utholdenhet som viser seg å være en tidløs kilde til inspirasjon for hvert av våre kunsttrykk av høy kvalitet. Laermans' tidlige barndoms kamp med hjernehinnebetennelse kan ha fratatt ham hørsel og noe tale, men det tente en uslukkelig ild i ham for å fange verden gjennom øynene og hjertet hans. Her finner vi kimen til hans livslange lidenskap for maleri. Han innså at øynene og hendene hans kunne spille låtene ørene hans ikke kunne høre. I 1887 fulgte han denne erkjennelsen og meldte seg inn på den anerkjente Académie Royale des Beaux-Arts. Trening under den respekterte Jean Francois Portaels og entusiasme for verkene til Félicien Rops la grunnlaget for kunsten hans.
Ikke mindre formativ var innflytelsen fra Charles Baudelaires litterære skatter, noe som førte til at Laermans sluttet seg til Decadent-bevegelsen i 1890 og skapte illustrasjoner til Baudelaires bok «Les Fleurs du mal». Denne kreative perioden ble fulgt av en kunstnerisk vending som brakte ham nærmere Bruegel og skildringen av vanlige mennesker - undertrykte arbeidere, fattige bønder. De var bilder med en så stemningsfull kraft at de ble ansett som «urovekkende karikaturer». Sporene deres finner vi i kunsttrykkene som vi gjengir med omhu og ærbødighet. 1922 markerte nok et vendepunkt i Laermans' liv da han ble tatt opp til Royal Academy of Sciences, Letters and Fine Arts of Belgium. Men det var ikke bare triumfer som formet livet hans. Da synet sviktet, trakk Laermans seg også tilbake fra sitt elskede maleri, og erklærte "Jeg er ikke Laermans lenger." I en tragisk ironi ble mannen som hadde sett så mye av sin verden gjennom øynene til slutt innhyllet i mørke. I Wemmel, et idyllisk hjørne av Belgia, minnes en mur - "Laermansmuur" - et av hans heroiske øyeblikk. Historien forteller at Laermans reddet en druknende mann mens han var student. I dag minner den hvitkalkede veggen i sin enkelhet og eleganse om stilen som finnes i mange av maleriene hans. Laermans' liv og verk, nedfelt i hvert kunsttrykk i samlingen vår, er en høytidelig hyllest til menneskelig utholdenhet, til den grenseløse kraften som bor i hver og en av oss. De er en refleksjon av hans ekstraordinære reise og arv - en historie som lever videre i hver enkelt av oss hver gang vi vender oss til et av hans fine kunsttrykk.
Det bemerkelsesverdige livet til Eugène Jules Joseph Baron Laermans begynte 22. oktober 1864, under de hviskende skyggene av belgiske landskap, på det ubeskrivelige dansegulvet i Sint-Jans-Molenbeek. Et liv preget av utfordringer og utholdenhet som viser seg å være en tidløs kilde til inspirasjon for hvert av våre kunsttrykk av høy kvalitet. Laermans' tidlige barndoms kamp med hjernehinnebetennelse kan ha fratatt ham hørsel og noe tale, men det tente en uslukkelig ild i ham for å fange verden gjennom øynene og hjertet hans. Her finner vi kimen til hans livslange lidenskap for maleri. Han innså at øynene og hendene hans kunne spille låtene ørene hans ikke kunne høre. I 1887 fulgte han denne erkjennelsen og meldte seg inn på den anerkjente Académie Royale des Beaux-Arts. Trening under den respekterte Jean Francois Portaels og entusiasme for verkene til Félicien Rops la grunnlaget for kunsten hans.
Ikke mindre formativ var innflytelsen fra Charles Baudelaires litterære skatter, noe som førte til at Laermans sluttet seg til Decadent-bevegelsen i 1890 og skapte illustrasjoner til Baudelaires bok «Les Fleurs du mal». Denne kreative perioden ble fulgt av en kunstnerisk vending som brakte ham nærmere Bruegel og skildringen av vanlige mennesker - undertrykte arbeidere, fattige bønder. De var bilder med en så stemningsfull kraft at de ble ansett som «urovekkende karikaturer». Sporene deres finner vi i kunsttrykkene som vi gjengir med omhu og ærbødighet. 1922 markerte nok et vendepunkt i Laermans' liv da han ble tatt opp til Royal Academy of Sciences, Letters and Fine Arts of Belgium. Men det var ikke bare triumfer som formet livet hans. Da synet sviktet, trakk Laermans seg også tilbake fra sitt elskede maleri, og erklærte "Jeg er ikke Laermans lenger." I en tragisk ironi ble mannen som hadde sett så mye av sin verden gjennom øynene til slutt innhyllet i mørke. I Wemmel, et idyllisk hjørne av Belgia, minnes en mur - "Laermansmuur" - et av hans heroiske øyeblikk. Historien forteller at Laermans reddet en druknende mann mens han var student. I dag minner den hvitkalkede veggen i sin enkelhet og eleganse om stilen som finnes i mange av maleriene hans. Laermans' liv og verk, nedfelt i hvert kunsttrykk i samlingen vår, er en høytidelig hyllest til menneskelig utholdenhet, til den grenseløse kraften som bor i hver og en av oss. De er en refleksjon av hans ekstraordinære reise og arv - en historie som lever videre i hver enkelt av oss hver gang vi vender oss til et av hans fine kunsttrykk.
Side 1 / 1