Sønnen til en velstående tekstilprodusent, Félicien Joseph Victor Rops, ble utdannet av private lærere før han begynte på jesuitthøyskolen i sin belgiske hjemby Namur. Fra en tidlig alder var han en dyktig tegner som også likte å karikere lærerne sine. Var den lite flatterende karikaturen grunnen til at han ble utvist fra jesuittkollegiet i 1849? Det kan vi bare spekulere i. I alle fall flyttet han til Royal Athenaeum og meldte seg like etter også inn på Académie des Beaux-Arts. Til stor irritasjon for onkelen, som hadde overtatt Féliciens vergemål etter farens død. Til slutt lærte nevøen også livstegning ved Académie. Young Rops lot imidlertid ikke onkelens misbilligelse avskrekke ham fra å fortsette sin kunstneriske karriere. Han meldte seg inn ved Universitetet i Brussel. Der ble han også medlem av «Club des Crocodiles», som ga ut et eget magasin som han laget tegninger og kvikke karikaturer for. Sammen med Charles de Coster grunnla han også magasinet "Uylenspiegel". Han solgte også karikaturene som han bidro med her som avtrykk og ble dermed kjent. Men etter å ha giftet seg med Charlotte Polet de Faveaux, som snart fødte en sønn, måtte han sterkt begrense sitt engasjement for publikasjonen og avsluttet den til slutt. Fordi Charlotte var datter av hoffpresidenten og det å jobbe som karikaturtegner var rett og slett ikke passende for mannen hennes. Uten ham visnet deretter magasinet sakte.
Likevel forble han venn med Charles de Coster og jobbet for ham som illustratør. Han sørget blant annet for illustrasjonene til verkene hans «Legéndes flamandes» og «La Légende de Uylenspiegel». I løpet av denne tiden møtte han også forleggeren Auguste Poulet-Malassis. Han bestilte ham med illustrasjoner til 34 verk, inkludert Beaudelaires dikt. Det skjedde slik at Rops snart reiste seg til å bli en av de best betalte illustratørene i Paris og befant seg blant datidens viktigste forfattere. Også på slep av disse bohem-kjendisene var Duluc-søstrene Léontine og Aurélie, motedesignere av fag. Félicien ble vanvittig forelsket – i begge kvinnene samtidig. Selv om kona motsatte seg skilsmissen, hindret dette ham ikke i å bo sammen med søstrene og få barn. Datteren hans Claire fra forholdet til Léontine ble senere kona til den belgiske forfatteren Eugène Demolder.
Like mye som Rops likte livet og gledene i den franske hovedstaden da han var ung, verdsatte han roen i sine siste år. Han kjøpte en eiendom sør for Paris og dyrket roser der. Også her var Léontine og Aurélie ved hans side. Det var også de som tok vare på ham da han fikk øyeskader i en kjemikalieulykke. Heldigvis førte det ikke til blindhet, så Félicien Joseph Victor Rops kunne tegne til sin død.
Sønnen til en velstående tekstilprodusent, Félicien Joseph Victor Rops, ble utdannet av private lærere før han begynte på jesuitthøyskolen i sin belgiske hjemby Namur. Fra en tidlig alder var han en dyktig tegner som også likte å karikere lærerne sine. Var den lite flatterende karikaturen grunnen til at han ble utvist fra jesuittkollegiet i 1849? Det kan vi bare spekulere i. I alle fall flyttet han til Royal Athenaeum og meldte seg like etter også inn på Académie des Beaux-Arts. Til stor irritasjon for onkelen, som hadde overtatt Féliciens vergemål etter farens død. Til slutt lærte nevøen også livstegning ved Académie. Young Rops lot imidlertid ikke onkelens misbilligelse avskrekke ham fra å fortsette sin kunstneriske karriere. Han meldte seg inn ved Universitetet i Brussel. Der ble han også medlem av «Club des Crocodiles», som ga ut et eget magasin som han laget tegninger og kvikke karikaturer for. Sammen med Charles de Coster grunnla han også magasinet "Uylenspiegel". Han solgte også karikaturene som han bidro med her som avtrykk og ble dermed kjent. Men etter å ha giftet seg med Charlotte Polet de Faveaux, som snart fødte en sønn, måtte han sterkt begrense sitt engasjement for publikasjonen og avsluttet den til slutt. Fordi Charlotte var datter av hoffpresidenten og det å jobbe som karikaturtegner var rett og slett ikke passende for mannen hennes. Uten ham visnet deretter magasinet sakte.
Likevel forble han venn med Charles de Coster og jobbet for ham som illustratør. Han sørget blant annet for illustrasjonene til verkene hans «Legéndes flamandes» og «La Légende de Uylenspiegel». I løpet av denne tiden møtte han også forleggeren Auguste Poulet-Malassis. Han bestilte ham med illustrasjoner til 34 verk, inkludert Beaudelaires dikt. Det skjedde slik at Rops snart reiste seg til å bli en av de best betalte illustratørene i Paris og befant seg blant datidens viktigste forfattere. Også på slep av disse bohem-kjendisene var Duluc-søstrene Léontine og Aurélie, motedesignere av fag. Félicien ble vanvittig forelsket – i begge kvinnene samtidig. Selv om kona motsatte seg skilsmissen, hindret dette ham ikke i å bo sammen med søstrene og få barn. Datteren hans Claire fra forholdet til Léontine ble senere kona til den belgiske forfatteren Eugène Demolder.
Like mye som Rops likte livet og gledene i den franske hovedstaden da han var ung, verdsatte han roen i sine siste år. Han kjøpte en eiendom sør for Paris og dyrket roser der. Også her var Léontine og Aurélie ved hans side. Det var også de som tok vare på ham da han fikk øyeskader i en kjemikalieulykke. Heldigvis førte det ikke til blindhet, så Félicien Joseph Victor Rops kunne tegne til sin død.
Side 1 / 2