Francesco Primaticcio, født 30. april 1504 i den travle byen Bologna, visste tidlig at kunst var hans kall. Han beveget seg i kretsene til billedhuggerne og arkitektene i hjembyen og tilegnet seg deres teknikker og kunnskap. Men det var maleriet som vant hans hjerte og fikk ham til å studere under Giulio Romano , en elev av Rafael. Kunsten hans blomstret i salene til Palazzo del Te i Mantua, hvor han finpusset ferdighetene sine.
Det var i 1532 at arbeidet hans fanget oppmerksomheten til kong Frans I av Frankrike, som hadde en forkjærlighet for italiensk kultur og kunst. Kongen inviterte Primaticcio til hoffet sitt i Fontainebleau, en invitasjon som den unge kunstneren godtok. Sammen med Rosso, en annen italiensk kunstner, arbeidet han med utsmykningen av det kongelige palasset og bidro betydelig til utviklingen av Fontainebleau-skolen, som spilte en viktig rolle i spredningen av mannerismen i Frankrike.
Etter døden til Rosso i 1540, som da var ansvarlig for arbeidene ved Fontainebleau, falt denne rollen til Primaticcio. Han hadde nettopp reist til Roma for å kjøpe antikviteter og lage gipsavstøpninger av kjente skulpturer som senere skulle omstøpes på Fontainebleau. Da han kom tilbake tok han opp sine nye plikter og hans kunstneriske aktivitet i Fontainebleau nådde sitt høydepunkt. Til tross for endringen i kongelige preferanser med tiltredelsen av Henry II i 1547, som favoriserte andre kunstnere og boliger, forble Primaticcio aktiv i Fontainebleau. Han fant nå også tid til å jobbe for privatkunder og skapte blant annet verk for den innflytelsesrike Guise-familien.
Etter Henry IIs død i 1559, vendte Primaticcio tilbake til tjeneste ved det kongelige hoff, denne gangen på invitasjon av enkedronning Catherine de Medici. Han påtok seg rollen som oppsynsmann for de kongelige verk og hadde dermed ansvaret for utformingen og vedlikeholdet av de kongelige slottene. Francesco Primaticcio døde i Paris i 1570, men hans kunstneriske arv lever videre. Han var en av grunnleggerne av Fontainebleau-skolen og en viktig representant for mannerismen, og satte et uutslettelig preg på kunstverdenen.
Francesco Primaticcio, født 30. april 1504 i den travle byen Bologna, visste tidlig at kunst var hans kall. Han beveget seg i kretsene til billedhuggerne og arkitektene i hjembyen og tilegnet seg deres teknikker og kunnskap. Men det var maleriet som vant hans hjerte og fikk ham til å studere under Giulio Romano , en elev av Rafael. Kunsten hans blomstret i salene til Palazzo del Te i Mantua, hvor han finpusset ferdighetene sine.
Det var i 1532 at arbeidet hans fanget oppmerksomheten til kong Frans I av Frankrike, som hadde en forkjærlighet for italiensk kultur og kunst. Kongen inviterte Primaticcio til hoffet sitt i Fontainebleau, en invitasjon som den unge kunstneren godtok. Sammen med Rosso, en annen italiensk kunstner, arbeidet han med utsmykningen av det kongelige palasset og bidro betydelig til utviklingen av Fontainebleau-skolen, som spilte en viktig rolle i spredningen av mannerismen i Frankrike.
Etter døden til Rosso i 1540, som da var ansvarlig for arbeidene ved Fontainebleau, falt denne rollen til Primaticcio. Han hadde nettopp reist til Roma for å kjøpe antikviteter og lage gipsavstøpninger av kjente skulpturer som senere skulle omstøpes på Fontainebleau. Da han kom tilbake tok han opp sine nye plikter og hans kunstneriske aktivitet i Fontainebleau nådde sitt høydepunkt. Til tross for endringen i kongelige preferanser med tiltredelsen av Henry II i 1547, som favoriserte andre kunstnere og boliger, forble Primaticcio aktiv i Fontainebleau. Han fant nå også tid til å jobbe for privatkunder og skapte blant annet verk for den innflytelsesrike Guise-familien.
Etter Henry IIs død i 1559, vendte Primaticcio tilbake til tjeneste ved det kongelige hoff, denne gangen på invitasjon av enkedronning Catherine de Medici. Han påtok seg rollen som oppsynsmann for de kongelige verk og hadde dermed ansvaret for utformingen og vedlikeholdet av de kongelige slottene. Francesco Primaticcio døde i Paris i 1570, men hans kunstneriske arv lever videre. Han var en av grunnleggerne av Fontainebleau-skolen og en viktig representant for mannerismen, og satte et uutslettelig preg på kunstverdenen.
Side 1 / 1