1800-tallet produserte et vell av magasiner. Hver uke strømmet lesertallet ut i salgsstedene og valgte blant det overveldende spekteret av emner og fagområder. Tidsskriftene og tidsskriftene var blant datidens mest populære medier. Det var også en periode med illustratører. I mediebyene utviklet det seg en mengde kunstnere som matet den sultne lesertallet med bilder. Og selv om utskriftsteknologi og fotografering hadde nådd et teknisk nivå som lett kunne ta i bruk bildene til bladene, stolte mange utgivere på den kunstneriske verdien i rapportene. Som en stor gruppe kunstnere risikerer individet å forbli i bakgrunnen. Frank Craig klarte å posisjonere seg med sitt kunstneriske talent og uttrykksfulle representasjoner. Som innfødt i England med sentrum i sitt liv i London, klarte han å oppnå et høyt bevissthetsnivå på det internasjonale kunstmarkedet og i medieverdenen.
Kravene til illustrasjonskunsten var høye. Bildene skal formidle et budskap og være i sammenheng med det skrevne ordet. Teksten var det prioriterte elementet i både datidens romaner og i magasinene. Bildet skal ikke sette spørsmålstegn ved sannheten til hvordan et fotografi kan oppnå det, og det skal heller ikke skape en romantisk transfigurasjon. En balansegang som bare artister som har utviklet et øye for virkeligheten og virkeligheten kunne utføre. Frank Craig formidlet følelser og var i stand til å skildre scener med situasjonsuttrykk. De ofte stive utseende litografiene fikk en ekstraordinær livlighet og perspektiv i Craigs hender. Mange scener virker kjent for betrakteren. Når kvinner prøver sine første sykler, ser de ut til å le sterkt. Musikken lyder i ballscenene og til og med krigsscener ser ekte og naturtro ut, men de mangler råhet. I tillegg til aviser illustrerte Frank Craig romaner, datidens store forfattere. Rudyard Kiplings Jungle Books og RWChamber's Fantastic Tales ble vekket til live av Craig.
Frank Craig var ikke bare illustratør, han viet seg til portrettmaleri med stor lidenskap og skapte noen verk som kan tildeles historiemaleri. Kunstneren sendte sine arbeider til utstillingene til Royal Academy og Paris Salon. Kritikerne fra begge nasjoner betraktet verkene med velvillighet og hedret Craigs kunst. Det var ikke bare det profesjonelle publikummet som var begeistret for maleriene. Kjøperne av malerier tok ikke lang tid, og det kan antas at Craig var i stand til å bygge en solid økonomisk base. Frank Craig led av en sykdom gjennom hele livet som antas å ha kompromittert lungene. Han måtte forlate London og lette etter et sted å bo i et landlig område. Den empatiske kunstneren døde av tuberkulose bare 44 år gammel, umiddelbart etter en større utstilling i Lisboa.
1800-tallet produserte et vell av magasiner. Hver uke strømmet lesertallet ut i salgsstedene og valgte blant det overveldende spekteret av emner og fagområder. Tidsskriftene og tidsskriftene var blant datidens mest populære medier. Det var også en periode med illustratører. I mediebyene utviklet det seg en mengde kunstnere som matet den sultne lesertallet med bilder. Og selv om utskriftsteknologi og fotografering hadde nådd et teknisk nivå som lett kunne ta i bruk bildene til bladene, stolte mange utgivere på den kunstneriske verdien i rapportene. Som en stor gruppe kunstnere risikerer individet å forbli i bakgrunnen. Frank Craig klarte å posisjonere seg med sitt kunstneriske talent og uttrykksfulle representasjoner. Som innfødt i England med sentrum i sitt liv i London, klarte han å oppnå et høyt bevissthetsnivå på det internasjonale kunstmarkedet og i medieverdenen.
Kravene til illustrasjonskunsten var høye. Bildene skal formidle et budskap og være i sammenheng med det skrevne ordet. Teksten var det prioriterte elementet i både datidens romaner og i magasinene. Bildet skal ikke sette spørsmålstegn ved sannheten til hvordan et fotografi kan oppnå det, og det skal heller ikke skape en romantisk transfigurasjon. En balansegang som bare artister som har utviklet et øye for virkeligheten og virkeligheten kunne utføre. Frank Craig formidlet følelser og var i stand til å skildre scener med situasjonsuttrykk. De ofte stive utseende litografiene fikk en ekstraordinær livlighet og perspektiv i Craigs hender. Mange scener virker kjent for betrakteren. Når kvinner prøver sine første sykler, ser de ut til å le sterkt. Musikken lyder i ballscenene og til og med krigsscener ser ekte og naturtro ut, men de mangler råhet. I tillegg til aviser illustrerte Frank Craig romaner, datidens store forfattere. Rudyard Kiplings Jungle Books og RWChamber's Fantastic Tales ble vekket til live av Craig.
Frank Craig var ikke bare illustratør, han viet seg til portrettmaleri med stor lidenskap og skapte noen verk som kan tildeles historiemaleri. Kunstneren sendte sine arbeider til utstillingene til Royal Academy og Paris Salon. Kritikerne fra begge nasjoner betraktet verkene med velvillighet og hedret Craigs kunst. Det var ikke bare det profesjonelle publikummet som var begeistret for maleriene. Kjøperne av malerier tok ikke lang tid, og det kan antas at Craig var i stand til å bygge en solid økonomisk base. Frank Craig led av en sykdom gjennom hele livet som antas å ha kompromittert lungene. Han måtte forlate London og lette etter et sted å bo i et landlig område. Den empatiske kunstneren døde av tuberkulose bare 44 år gammel, umiddelbart etter en større utstilling i Lisboa.
Side 1 / 3