Karrieren til Frederick Edward Hulme er et utmerket eksempel på det faktum at kunst og eksakt vitenskap ikke trenger å være strengt separate disipliner. Faktisk har knapt noen kunst gjort mer for vitenskap enn å tegne, og uten tegneren Frederick Edward Hulme ville forskeren Hulme være utenkelig.
Hulme (født 1841 i Hanley, Staffordshire fylke), sønn av en landskapsmaler og barnebarn av en porselensmaler (Staffordshire med hovedstaden Stoke-on-Trent er fremdeles et høyborg for produksjon av servise i dag), ble født og mottatt for å male og tegne sin utdannelse ved dagens "Royal College of Art" i Kensington (London). I en alder av 29 år mottok han et professorat som tegnelærer ved Marlborough College i Wiltshire i 1870, som ble grunnlagt i 1843 for å trene anglikanske geistlige. Men Hulme var på ingen måte en from estetikk. I likhet med den bohemske augustinske faren Gregor Johann Mendel, viet Hulme livet sitt til botanikk. Hans hovedverk, "Familiar Wild Flowers", ble skrevet i Marlborough, inkludert en detaljert beskrivelse av hver plante og dens blomst, dens habitat og mulig medisinsk bruk. Hjertet i arbeidet med ni bind var imidlertid en detaljert, trofast form og fargenøyaktig tegning av hver oppført plante. En populær irsk sang sier at det er førti nyanser av grønt på øya - de er lette å finne i Hulmes tegninger.
Hulme ble kjent for sitt botaniske arbeid - han praktiserte aldri botanikk profesjonelt, men alltid bare som en hobby, selv om han i 1869 til og med ble valgt til formann for "Royal Linnean Society of London", et samfunn oppkalt etter Carl von Linné for promotering av Naturlig historie. Det var nettopp denne vitenskapsgrenen som ble grundig rystet i årene av publikasjonene til Charles Darwin. Lenné Society eksisterer fortsatt i dag. Hulme var alltid tegner av yrke. I 1885 ble han utnevnt til den første tegnelæreren ved "Kings College" ved London University, og ble der til han døde. Helt på siden skrev Hulme også vitenskapelige avhandlinger om heraldikk (heraldikk er praktisk talt parade-disiplin av fakturering og høyt ansett i Storbritannia) så vel som med kryptografi - det vil si med kryptering og dekryptering av koder og krypter.
Hulme skulle ikke lære hvordan hans kryptografi-epigoner vant andre verdenskrig for England ved å knekke de tyske kodene, og han fikk heller ikke nyte berømmelsen til sine "berømte villblomster": da han døde i 1909 bare 58 år gammel, var det var det niende og siste bindet akkurat på gang - alle ni bind ble kun utgitt sammen, dvs. etter Frederick Edward Hulmes død.
Karrieren til Frederick Edward Hulme er et utmerket eksempel på det faktum at kunst og eksakt vitenskap ikke trenger å være strengt separate disipliner. Faktisk har knapt noen kunst gjort mer for vitenskap enn å tegne, og uten tegneren Frederick Edward Hulme ville forskeren Hulme være utenkelig.
Hulme (født 1841 i Hanley, Staffordshire fylke), sønn av en landskapsmaler og barnebarn av en porselensmaler (Staffordshire med hovedstaden Stoke-on-Trent er fremdeles et høyborg for produksjon av servise i dag), ble født og mottatt for å male og tegne sin utdannelse ved dagens "Royal College of Art" i Kensington (London). I en alder av 29 år mottok han et professorat som tegnelærer ved Marlborough College i Wiltshire i 1870, som ble grunnlagt i 1843 for å trene anglikanske geistlige. Men Hulme var på ingen måte en from estetikk. I likhet med den bohemske augustinske faren Gregor Johann Mendel, viet Hulme livet sitt til botanikk. Hans hovedverk, "Familiar Wild Flowers", ble skrevet i Marlborough, inkludert en detaljert beskrivelse av hver plante og dens blomst, dens habitat og mulig medisinsk bruk. Hjertet i arbeidet med ni bind var imidlertid en detaljert, trofast form og fargenøyaktig tegning av hver oppført plante. En populær irsk sang sier at det er førti nyanser av grønt på øya - de er lette å finne i Hulmes tegninger.
Hulme ble kjent for sitt botaniske arbeid - han praktiserte aldri botanikk profesjonelt, men alltid bare som en hobby, selv om han i 1869 til og med ble valgt til formann for "Royal Linnean Society of London", et samfunn oppkalt etter Carl von Linné for promotering av Naturlig historie. Det var nettopp denne vitenskapsgrenen som ble grundig rystet i årene av publikasjonene til Charles Darwin. Lenné Society eksisterer fortsatt i dag. Hulme var alltid tegner av yrke. I 1885 ble han utnevnt til den første tegnelæreren ved "Kings College" ved London University, og ble der til han døde. Helt på siden skrev Hulme også vitenskapelige avhandlinger om heraldikk (heraldikk er praktisk talt parade-disiplin av fakturering og høyt ansett i Storbritannia) så vel som med kryptografi - det vil si med kryptering og dekryptering av koder og krypter.
Hulme skulle ikke lære hvordan hans kryptografi-epigoner vant andre verdenskrig for England ved å knekke de tyske kodene, og han fikk heller ikke nyte berømmelsen til sine "berømte villblomster": da han døde i 1909 bare 58 år gammel, var det var det niende og siste bindet akkurat på gang - alle ni bind ble kun utgitt sammen, dvs. etter Frederick Edward Hulmes død.
Side 1 / 5