Gian Carlo Riccardi ble født 21. oktober 1933 i Frosinone. Kunstkritikeren Enrico Crispolti beskrev ham som en multimediakunstner på grunn av hans evne og allsidighet til å jobbe tverrfaglig innenfor ulike kunstområder. Han ble uteksaminert i scenografi fra Academy of Fine Arts i Via Ripetta i Roma i 1961 og fikk senere et diplom i teater- og filmregi fra Experimental Center i Roma. På 1960- og 1970-tallet jobbet han for RAI som assistent for scenografen Cesarini Da Senigallia og samtidig som tegneserieskaper for satiriske magasiner som Il Travaso delle idea, Simplicissimus og Il Bertoldo. Som forfatter av tekster og audiovisuelle verk tilhørte Riccardi den romerske teatralske avantgarden og jobbet sammen med Memè Perlini, Carmelo Bene, Pino Pascali, Giuliano Vasilicò, Mario Ricci, Nino De Tollis, Filippo Torriero og andre i realiseringen av avant- gardeshow og festivaler over hele Italia sammen. På 1970- og 1980-tallet assosierte han seg med kunstnere og forfattere som Alberto Moravia, Cesare Zavattini, Libero De Libero, Umberto Mastroianni og Mario Lunetta. En betydelig del av Gian Carlo Riccardis kunstneriske arbeid er preget av tegninger. En stor del av arbeidet hans er fokusert på det abstrakte gjennom bruk av collager og readymades. De siste årene har Riccardi gjenerobret barndommens tid ved å lage verk knyttet til barndommen og barnet. Fra 1980-tallet og utover realiserte Riccardi såkalte «rom», det vil si installasjoner som han skapte av vegger, trefragmenter og hverdagslige gjenstander farget etter abstrakte motiver. Arbeidene hans har blitt stilt ut på separat- og gruppeutstillinger i Italia og i utlandet. Riccardi var også forfatter av fortellende tekster og manus. Gian Carlo Riccardi døde i hjembyen i 2015. Kritikere og forfattere som Angelo Maria Ripellino, Elio Pagliarani, Nello Ponente, Vito Riviello, Giovanni Gigliozzi, Filiberto Menna, Cinzia Baldazzi og André Pieyre de Mandiargues har skrevet om ham.