Side 1 / 1
Noen ganger hender det at historien må skrives om. Hos den svenske maleren Hilma af Klint er det fremfor alt det abstrakte maleriets kunsthistorie. Det var først på 1980-tallet at kunstverdenen ble klar over at Wassily Kandinsky ikke malte det første abstrakte bildet, men at af Klint gjorde det noen år før ham. Og på begynnelsen av 1900-tallet skapte hun også storformatbilder i lyse farger, som popartisten Andy Warhol først tegnet rundt femti år senere. Hun regnes også som en pioner innen mystisk kunst. Skjebnen til Hilma af Klint avslører nok en gang kunsthistoriens mannlige karakter.
Hilma af Klint vokste opp i en velstående, adelig familie. Faren hennes, en sjøoffiser, oppmuntret hennes talent som maler i en tidlig alder og gjorde henne i stand til å studere ved Royal Academy of Liberal Arts i Stockholm. I samsvar med treningen hennes skapte hun i utgangspunktet konvensjonelle landskapsmalerier og portretter. I tillegg til å male, viste af Klint allerede som tenåring en åndelig og teologisk interesse, som ble intensivert etter søsterens tidlige død. Hun deltok i seanser, fungerte som medium og meldte seg inn i Theosophical Society of Rudolf Steiner, noe som ikke var uvanlig i datidens kunstneriske og intellektuelle kretser.
Maleren var i midten av 40-årene da hun forlot sin konservative, naturalistiske malerstil på begynnelsen av 1900-tallet og inkorporerte sine spiritistiske erfaringer som en inspirasjonskilde for sine nye verk. Hun bemerket: «Det jeg trengte var mot. Og jeg fant det gjennom påvirkningen fra åndeverdenen, som ga meg sjeldne og fantastiske veibeskrivelser.» Hun trodde bildene var malt rett gjennom henne. Det var også tiden da utviklingen av relativitet og kvantefysikk ville ryste folks oppfatning av virkeligheten. Disse nye innsiktene fant også veien inn i af Klints arbeid, som man kan se av tittelen på hennes "Atom"-serie. Den åndelige, usynlige verden bør bli synlig i bildene hennes.
Kunstneren var absolutt klar over den eksplosive kraften i bildene. Hun stilte ikke ut de moderne verkene og bestemte at de ikke skulle vises offentlig før tjue år etter hennes død, og trodde at hennes samtidige ikke ville være i stand til å forstå den fulle betydningen av arbeidet hennes. Hennes vurdering ble bekreftet ved at det ville ta til det 21. århundre før arbeidet hennes fikk en mer passende verdsettelse. Hilma af Klint var ikke bare en kunstnerisk enstøing, men det så ikke ut til å gjøre henne ulykkelig. I en av hennes tallrike notatbøker skrev hun: «Det er en slik kraft som strømmer gjennom meg at jeg må gå videre. Ekteskap og familielykke er ikke laget for meg.» I 1944 døde hun som følge av en trafikkulykke med trikk.
Noen ganger hender det at historien må skrives om. Hos den svenske maleren Hilma af Klint er det fremfor alt det abstrakte maleriets kunsthistorie. Det var først på 1980-tallet at kunstverdenen ble klar over at Wassily Kandinsky ikke malte det første abstrakte bildet, men at af Klint gjorde det noen år før ham. Og på begynnelsen av 1900-tallet skapte hun også storformatbilder i lyse farger, som popartisten Andy Warhol først tegnet rundt femti år senere. Hun regnes også som en pioner innen mystisk kunst. Skjebnen til Hilma af Klint avslører nok en gang kunsthistoriens mannlige karakter.
Hilma af Klint vokste opp i en velstående, adelig familie. Faren hennes, en sjøoffiser, oppmuntret hennes talent som maler i en tidlig alder og gjorde henne i stand til å studere ved Royal Academy of Liberal Arts i Stockholm. I samsvar med treningen hennes skapte hun i utgangspunktet konvensjonelle landskapsmalerier og portretter. I tillegg til å male, viste af Klint allerede som tenåring en åndelig og teologisk interesse, som ble intensivert etter søsterens tidlige død. Hun deltok i seanser, fungerte som medium og meldte seg inn i Theosophical Society of Rudolf Steiner, noe som ikke var uvanlig i datidens kunstneriske og intellektuelle kretser.
Maleren var i midten av 40-årene da hun forlot sin konservative, naturalistiske malerstil på begynnelsen av 1900-tallet og inkorporerte sine spiritistiske erfaringer som en inspirasjonskilde for sine nye verk. Hun bemerket: «Det jeg trengte var mot. Og jeg fant det gjennom påvirkningen fra åndeverdenen, som ga meg sjeldne og fantastiske veibeskrivelser.» Hun trodde bildene var malt rett gjennom henne. Det var også tiden da utviklingen av relativitet og kvantefysikk ville ryste folks oppfatning av virkeligheten. Disse nye innsiktene fant også veien inn i af Klints arbeid, som man kan se av tittelen på hennes "Atom"-serie. Den åndelige, usynlige verden bør bli synlig i bildene hennes.
Kunstneren var absolutt klar over den eksplosive kraften i bildene. Hun stilte ikke ut de moderne verkene og bestemte at de ikke skulle vises offentlig før tjue år etter hennes død, og trodde at hennes samtidige ikke ville være i stand til å forstå den fulle betydningen av arbeidet hennes. Hennes vurdering ble bekreftet ved at det ville ta til det 21. århundre før arbeidet hennes fikk en mer passende verdsettelse. Hilma af Klint var ikke bare en kunstnerisk enstøing, men det så ikke ut til å gjøre henne ulykkelig. I en av hennes tallrike notatbøker skrev hun: «Det er en slik kraft som strømmer gjennom meg at jeg må gå videre. Ekteskap og familielykke er ikke laget for meg.» I 1944 døde hun som følge av en trafikkulykke med trikk.