Side 1 / 65
Italiensk kunst har alltid hatt stor popularitet. Leonardo da Vinci, Michelangelo Buonarroti og Raffael da Urbino er blant de mest kjente ansiktene i kunsthistorien over hele verden. Opprinnelsen til italiensk kunst kan fremfor alt spores tilbake til antikken, hvis referanse gjennom århundrene fortsatt er gjenkjennelig til i dag. Som en høyt ansett ressurs har kunst i Italia alltid vært fremmet av politikk og kirke. Arkitekturen spilte også en viktig rolle, da det ofte hendte at kjente kunstnere var involvert i byggingen av store italienske katedraler eller kirker. Ikoniske identifiserende funksjoner her inkluderer den geometriske designen, praktfulle malerier inne i bygningene og kuppeltak. I tillegg til kristen tro har italiensk kunst også blitt påvirket av andre land og deres kulturer siden middelalderen. For eksempel av det bysantinske riket, Frankrike og Tyskland samt av noen islamske land. Den utrolige variasjonen som oppstår i det kunstneriske landskapet i Italia er utvilsomt et resultat av disse påvirkningene, som går gjennom kunsthistoriens individuelle epoker. Renessansen, som en av de viktigste kunstneriske epokene i Italia, er mest kjent for sine tredimensjonale kunstverk. Hovedtemaene her var skjønnhet, harmoni og perfeksjon i form av statuer, helt basert på eldgamle modeller. Imidlertid ble nakenhet som naturlig perfeksjon også fanget på lerretet så detaljert som mulig. Mens byer som Firenze og Venezia var av sentral betydning for kunsten under renessansen, fant barokktiden først og fremst sted i Roma. I arkitektur og maleri ble farger som hvitt og gull, samt kraftige og frodige former brukt her. Takmaleriet som sådan nådde sitt høydepunkt i barokken og var av stor betydning for denne epoken. I klassisismen brøt folk til slutt bort fra barokkens ekspansive stil og husket designet mer av enkelhet og eleganse, som fulgte en streng symmetri. Med historismen, som hersket samtidig med jugendstilen, ble tidligere stilarter som gotikk, romantikk eller antikken tatt opp igjen og dannet en ny, mer særegen stil som knapt trengte å forenes. Siden moderne tid er det først og fremst designet som inspirerer folk i Italia. Biler, mote eller til og med det ikoniske avantgarde-interiøret som Italia er kjent for i dag, vitner fortsatt om Italias historiske og kunstneriske betydning. Imidlertid viser samtidskunst i Italia desto mer at malerier fra tidligere tidsepoker har en spesiell kultstatus den dag i dag.
Italiensk kunst har alltid hatt stor popularitet. Leonardo da Vinci, Michelangelo Buonarroti og Raffael da Urbino er blant de mest kjente ansiktene i kunsthistorien over hele verden. Opprinnelsen til italiensk kunst kan fremfor alt spores tilbake til antikken, hvis referanse gjennom århundrene fortsatt er gjenkjennelig til i dag. Som en høyt ansett ressurs har kunst i Italia alltid vært fremmet av politikk og kirke. Arkitekturen spilte også en viktig rolle, da det ofte hendte at kjente kunstnere var involvert i byggingen av store italienske katedraler eller kirker. Ikoniske identifiserende funksjoner her inkluderer den geometriske designen, praktfulle malerier inne i bygningene og kuppeltak. I tillegg til kristen tro har italiensk kunst også blitt påvirket av andre land og deres kulturer siden middelalderen. For eksempel av det bysantinske riket, Frankrike og Tyskland samt av noen islamske land. Den utrolige variasjonen som oppstår i det kunstneriske landskapet i Italia er utvilsomt et resultat av disse påvirkningene, som går gjennom kunsthistoriens individuelle epoker. Renessansen, som en av de viktigste kunstneriske epokene i Italia, er mest kjent for sine tredimensjonale kunstverk. Hovedtemaene her var skjønnhet, harmoni og perfeksjon i form av statuer, helt basert på eldgamle modeller. Imidlertid ble nakenhet som naturlig perfeksjon også fanget på lerretet så detaljert som mulig. Mens byer som Firenze og Venezia var av sentral betydning for kunsten under renessansen, fant barokktiden først og fremst sted i Roma. I arkitektur og maleri ble farger som hvitt og gull, samt kraftige og frodige former brukt her. Takmaleriet som sådan nådde sitt høydepunkt i barokken og var av stor betydning for denne epoken. I klassisismen brøt folk til slutt bort fra barokkens ekspansive stil og husket designet mer av enkelhet og eleganse, som fulgte en streng symmetri. Med historismen, som hersket samtidig med jugendstilen, ble tidligere stilarter som gotikk, romantikk eller antikken tatt opp igjen og dannet en ny, mer særegen stil som knapt trengte å forenes. Siden moderne tid er det først og fremst designet som inspirerer folk i Italia. Biler, mote eller til og med det ikoniske avantgarde-interiøret som Italia er kjent for i dag, vitner fortsatt om Italias historiske og kunstneriske betydning. Imidlertid viser samtidskunst i Italia desto mer at malerier fra tidligere tidsepoker har en spesiell kultstatus den dag i dag.