John "Warwick" Smith ble født som sønn av en gartner. Det var heldig for gutten at faren var ansatt i den respekterte kunstnerfamilien Gilpin. Sawery Gilpin var en berømt dyremaler, broren William Gilpin drev en kunstskole. Så det var mulig for Smith å studere kunst med Sawery Gilpin. Mellom 1770 og 1776 tok Gilpins regelmessig den unge Smith på tegneutflukter til landet. Smith viste et spesielt talent for topografiske tegninger. Han fikk i oppdrag av gravøren Samuel Middleman å lage landskapsscener for sitt arbeid "Select Views in Great Britain". Under en tur til Derbyshire i 1775 møtte Smith 2. Lord of Warwick, George Greville. Greville ble den største sponsoren. Kallenavnet hans Warwick er hentet fra det nære forholdet til Greville.
Greville gjorde det mulig for Smith å reise til Italia mellom 1776 og 1781. Han tilbrakte litt tid i blant andre Napoli, Roma og Kampania-regionen. Denne turen ga ham navnet på den italienske Smith. Der møtte han andre britiske artister som Thomas Hearne, William Pars og Francis Towe, som han senere opprettholdt et nært forhold til. Med Towe kom han tilbake til England, hvor de stoppet noen få stopp ved de italienske og sveitsiske innsjøene for å male det ekstraordinære landskapet. Tilbake i England bosatte Smith seg i Warwick. Der giftet han seg med Elizabeth Gerrard, som fortsatt var mindreårig, i 1783. Bortsett fra en annen tur til Italia mellom 1785 og 1786 med Lord Warwicks bror Robert og maleren Julius Caesar Ibbetson, tilbrakte Smith resten av livet hovedsakelig i England. Han tok mange innenlandsreiser. Han tilbrakte spesielt lang tid i Wales og Lake District i nordvest.
Da Smith ble akseptert i Watercolor Society, bestemte han seg for å bosette seg i London i 1807. Han stilte ut regelmessig på Selskapet til 1823 og var et aktivt medlem før han endelig trakk seg. I flere år ble han valgt som samfunnets president og inntok gjentatte ganger andre verv. Men Smith var ikke så verdsatt av alle hans samtidige. William Turner beskrev for eksempel stilen sin som "mekanisk systematisk". Mange kritikere var enige om at arbeidet hans ble stadig mer tradisjonelt mot slutten. Derimot var fargen hans nyskapende. I motsetning til den gamle tradisjonen med landskapsmaleri begynte Smith å dispensere med malingskonturer i blekk, og i stedet stolte bare på dristige farger. I malerier som "Bay by Moonlight" skapte han også refleksjonene i måneskinnet ved å skrape de tidligere påførte fargepigmentene fra lerretet og dermed bringe det hvite lerretet under til lys igjen.
John "Warwick" Smith ble født som sønn av en gartner. Det var heldig for gutten at faren var ansatt i den respekterte kunstnerfamilien Gilpin. Sawery Gilpin var en berømt dyremaler, broren William Gilpin drev en kunstskole. Så det var mulig for Smith å studere kunst med Sawery Gilpin. Mellom 1770 og 1776 tok Gilpins regelmessig den unge Smith på tegneutflukter til landet. Smith viste et spesielt talent for topografiske tegninger. Han fikk i oppdrag av gravøren Samuel Middleman å lage landskapsscener for sitt arbeid "Select Views in Great Britain". Under en tur til Derbyshire i 1775 møtte Smith 2. Lord of Warwick, George Greville. Greville ble den største sponsoren. Kallenavnet hans Warwick er hentet fra det nære forholdet til Greville.
Greville gjorde det mulig for Smith å reise til Italia mellom 1776 og 1781. Han tilbrakte litt tid i blant andre Napoli, Roma og Kampania-regionen. Denne turen ga ham navnet på den italienske Smith. Der møtte han andre britiske artister som Thomas Hearne, William Pars og Francis Towe, som han senere opprettholdt et nært forhold til. Med Towe kom han tilbake til England, hvor de stoppet noen få stopp ved de italienske og sveitsiske innsjøene for å male det ekstraordinære landskapet. Tilbake i England bosatte Smith seg i Warwick. Der giftet han seg med Elizabeth Gerrard, som fortsatt var mindreårig, i 1783. Bortsett fra en annen tur til Italia mellom 1785 og 1786 med Lord Warwicks bror Robert og maleren Julius Caesar Ibbetson, tilbrakte Smith resten av livet hovedsakelig i England. Han tok mange innenlandsreiser. Han tilbrakte spesielt lang tid i Wales og Lake District i nordvest.
Da Smith ble akseptert i Watercolor Society, bestemte han seg for å bosette seg i London i 1807. Han stilte ut regelmessig på Selskapet til 1823 og var et aktivt medlem før han endelig trakk seg. I flere år ble han valgt som samfunnets president og inntok gjentatte ganger andre verv. Men Smith var ikke så verdsatt av alle hans samtidige. William Turner beskrev for eksempel stilen sin som "mekanisk systematisk". Mange kritikere var enige om at arbeidet hans ble stadig mer tradisjonelt mot slutten. Derimot var fargen hans nyskapende. I motsetning til den gamle tradisjonen med landskapsmaleri begynte Smith å dispensere med malingskonturer i blekk, og i stedet stolte bare på dristige farger. I malerier som "Bay by Moonlight" skapte han også refleksjonene i måneskinnet ved å skrape de tidligere påførte fargepigmentene fra lerretet og dermed bringe det hvite lerretet under til lys igjen.
Side 1 / 2