Dadaisme var en kort og intens bevegelse i begynnelsen av 1900-tallet. Under inntrykk av første verdenskrig ble det dannet en kunstnerisk scene som uttalte seg både mot krigen full av skrekk og tap av verdier i samfunnet. Krigen førte til en skrekk til Europa som tidligere var utenkelig. Dadaismens kunstnere var høylydte. Borte var dagene da kunsten ble ansett som et uttrykk. Dadaismen ønsket å provosere og bruke alle tilgjengelige midler for å gjøre det. Collagen var elementet hentet fra billedkunst. Denne formen for design passet dadaistene. Ødelegge noe konvensjonelt og gjøre det om til noe nytt, ofte uten å gi mening.
Kurt Schwitters fulgte de konservative stiene med sine første skritt i kunsten. Etter å ha fullført kunststudiene i Dresden ble han innkalt til militærtjeneste. Schwitters lider av epilepsi og ser krigen fra en utenforstående posisjon. Hans inntrykk er nok til å vende seg til dadaismen etter fire måneders tjeneste. Schwitters opprettet sine første collager fra tilfeldig funnet søppel og innholdet i papirkurver. Schwitters grunnla en kunstnergruppe i hjembyen Hannover. Han kaller gruppen "Merz", basert på navnet på en bank. Han viser sin avvisning av sosial endring og kapitalisme. Kurt Schwitters produserte de såkalte "Merz-bildene". En serie collager med gjentatte karakterer. Figurer som Schwitters ser seg følelsesmessig forbundet med. Sammensetningen av collagene er antagelig opprettet uten de faktiske aspektene ved det kunstige språket. Begrepet Merzkunst er laget. Schwitters tolkning av begrepet var: “Alt var ødelagt uansett, og oppgaven var å bygge noe nytt ut av de ødelagte bitene. Men det er MERZ. «En kunst som burde være ubetinget og som ga kunstneren størst mulig ytringsfrihet. Merzkunst er abstrakt og overgår grensene til kjente medier. Schwitters så på collasjene hans som en gjenfødelse av forsømte og verdiløse ting.
Kurt Schwitters brukte alle uttrykksformer som var tilgjengelige for ham. Et lyrikkbånd under navnet "Anna Blume" ble hans varemerke. Det er nesten et vannmerke som Schwitters bruker i mange av verkene hans. Små klistremerker gir gjentatte ganger referanser til prosaen hans, som Schwitters gjorde kjent utenfor grensene til hjembyen. Til tross for hans intense innsats for å fremme dadaisme, inntar Schwitters en isolert posisjon innen den europeiske kunstscenen. Det er lenker til nederlandske kunstnere, så vel som til Hans Arp og Tristan Tzara. Schwitters har internasjonal suksess. Likevel forblir han en individuell kunstner. I 1937 tvinger politiske hendelser i Tyskland Schwitters til å emigrere. Hans kunst ble ansett som utartet, og Kurt Schwitters flyktet først til Norge og senere til England med familien.
Dadaisme var en kort og intens bevegelse i begynnelsen av 1900-tallet. Under inntrykk av første verdenskrig ble det dannet en kunstnerisk scene som uttalte seg både mot krigen full av skrekk og tap av verdier i samfunnet. Krigen førte til en skrekk til Europa som tidligere var utenkelig. Dadaismens kunstnere var høylydte. Borte var dagene da kunsten ble ansett som et uttrykk. Dadaismen ønsket å provosere og bruke alle tilgjengelige midler for å gjøre det. Collagen var elementet hentet fra billedkunst. Denne formen for design passet dadaistene. Ødelegge noe konvensjonelt og gjøre det om til noe nytt, ofte uten å gi mening.
Kurt Schwitters fulgte de konservative stiene med sine første skritt i kunsten. Etter å ha fullført kunststudiene i Dresden ble han innkalt til militærtjeneste. Schwitters lider av epilepsi og ser krigen fra en utenforstående posisjon. Hans inntrykk er nok til å vende seg til dadaismen etter fire måneders tjeneste. Schwitters opprettet sine første collager fra tilfeldig funnet søppel og innholdet i papirkurver. Schwitters grunnla en kunstnergruppe i hjembyen Hannover. Han kaller gruppen "Merz", basert på navnet på en bank. Han viser sin avvisning av sosial endring og kapitalisme. Kurt Schwitters produserte de såkalte "Merz-bildene". En serie collager med gjentatte karakterer. Figurer som Schwitters ser seg følelsesmessig forbundet med. Sammensetningen av collagene er antagelig opprettet uten de faktiske aspektene ved det kunstige språket. Begrepet Merzkunst er laget. Schwitters tolkning av begrepet var: “Alt var ødelagt uansett, og oppgaven var å bygge noe nytt ut av de ødelagte bitene. Men det er MERZ. «En kunst som burde være ubetinget og som ga kunstneren størst mulig ytringsfrihet. Merzkunst er abstrakt og overgår grensene til kjente medier. Schwitters så på collasjene hans som en gjenfødelse av forsømte og verdiløse ting.
Kurt Schwitters brukte alle uttrykksformer som var tilgjengelige for ham. Et lyrikkbånd under navnet "Anna Blume" ble hans varemerke. Det er nesten et vannmerke som Schwitters bruker i mange av verkene hans. Små klistremerker gir gjentatte ganger referanser til prosaen hans, som Schwitters gjorde kjent utenfor grensene til hjembyen. Til tross for hans intense innsats for å fremme dadaisme, inntar Schwitters en isolert posisjon innen den europeiske kunstscenen. Det er lenker til nederlandske kunstnere, så vel som til Hans Arp og Tristan Tzara. Schwitters har internasjonal suksess. Likevel forblir han en individuell kunstner. I 1937 tvinger politiske hendelser i Tyskland Schwitters til å emigrere. Hans kunst ble ansett som utartet, og Kurt Schwitters flyktet først til Norge og senere til England med familien.
Side 1 / 4