Den danske maleren Laurits Andersen Ring var en viktig representant for symbolikk og realisme på 1800- og 1900-tallet. Verkene hans finnes i praktisk talt alle betydelige kunstmuseer i Danmark i dag. Opprinnelig het han bare Laurits Andersen. Ring er navnet på landsbyen på øya Sjælland der han ble født. Han adopterte navnet for ikke å forveksles med malervennen Hans Andersen (som senere kalte seg HA Brendekilde).
Laurits Andersen Ring bodde en tid i København, hvor han var nær venn med advokaten Alexander Wilde og kona Johanne, som han ble forelsket i. Da han innså at kjærligheten hans aldri ville komme tilbake, falt han i en dyp depresjon en stund. Ring fungerte som modell for en karakter i historien "Night's Watch". Denne historien var arbeidet til hans gamle venn Henrik Pontoppidan, som skulle vinne Nobelprisen i litteratur. Den ringbaserte karakteren er en maler og mislykket revolusjonær som forelsker seg i sin beste venns kone. Ring motsa ikke beretningen, men følte seg i hemmelighet såret over at vennen Pontoppidan avslørte detaljer om sitt privatliv til offentligheten på denne måten. Han avsluttet vennskapet uten å gi en forklaring. Da han var over 40 år giftet Ring seg med kunstneren Sigrid Kähler, som var 20 år yngre. Han hadde tidligere portrettert henne flere ganger. På verdensutstillingen i Paris i 1900 mottok han en pris for et maleri som viser sin gravide kone som står i døråpningen og betrakter hagen til huset. Paret hadde tre barn. Ring var enke da Kähler døde i en alder av 49. En av sønnene hans, Ole Ring, ble senere også maler, og brukte en stil veldig lik farens.
Som kunstner forsøkte Ring aldri å distansere seg fra sin ydmyke opprinnelse, men tvert imot gjorde dem til det dominerende temaet i verkene hans, der han skildret realitetene i livet på landet. Mennesker som jobber i felt er blant hans vanligste motiver. I sine landskapsmalerier ble han imidlertid også inspirert av psykologisk symbolikk. Han beriket ofte landskapene med en overjordisk mystikk, som noen ganger omtales som "anti-naturalisme". Motiver som illustrerer livets og dødens kretsløp dukker også ofte opp i Rings arbeider. Et annet ofte tilbakevendende motiv er veier og stier, samt andre typer linjer, som elver, broer og jernbanespor. Rutene som vises gir betrakteren en vei inn og ut av maleriet og fungerer dermed som et symbol for menneskelig eksistens.
Den danske maleren Laurits Andersen Ring var en viktig representant for symbolikk og realisme på 1800- og 1900-tallet. Verkene hans finnes i praktisk talt alle betydelige kunstmuseer i Danmark i dag. Opprinnelig het han bare Laurits Andersen. Ring er navnet på landsbyen på øya Sjælland der han ble født. Han adopterte navnet for ikke å forveksles med malervennen Hans Andersen (som senere kalte seg HA Brendekilde).
Laurits Andersen Ring bodde en tid i København, hvor han var nær venn med advokaten Alexander Wilde og kona Johanne, som han ble forelsket i. Da han innså at kjærligheten hans aldri ville komme tilbake, falt han i en dyp depresjon en stund. Ring fungerte som modell for en karakter i historien "Night's Watch". Denne historien var arbeidet til hans gamle venn Henrik Pontoppidan, som skulle vinne Nobelprisen i litteratur. Den ringbaserte karakteren er en maler og mislykket revolusjonær som forelsker seg i sin beste venns kone. Ring motsa ikke beretningen, men følte seg i hemmelighet såret over at vennen Pontoppidan avslørte detaljer om sitt privatliv til offentligheten på denne måten. Han avsluttet vennskapet uten å gi en forklaring. Da han var over 40 år giftet Ring seg med kunstneren Sigrid Kähler, som var 20 år yngre. Han hadde tidligere portrettert henne flere ganger. På verdensutstillingen i Paris i 1900 mottok han en pris for et maleri som viser sin gravide kone som står i døråpningen og betrakter hagen til huset. Paret hadde tre barn. Ring var enke da Kähler døde i en alder av 49. En av sønnene hans, Ole Ring, ble senere også maler, og brukte en stil veldig lik farens.
Som kunstner forsøkte Ring aldri å distansere seg fra sin ydmyke opprinnelse, men tvert imot gjorde dem til det dominerende temaet i verkene hans, der han skildret realitetene i livet på landet. Mennesker som jobber i felt er blant hans vanligste motiver. I sine landskapsmalerier ble han imidlertid også inspirert av psykologisk symbolikk. Han beriket ofte landskapene med en overjordisk mystikk, som noen ganger omtales som "anti-naturalisme". Motiver som illustrerer livets og dødens kretsløp dukker også ofte opp i Rings arbeider. Et annet ofte tilbakevendende motiv er veier og stier, samt andre typer linjer, som elver, broer og jernbanespor. Rutene som vises gir betrakteren en vei inn og ut av maleriet og fungerer dermed som et symbol for menneskelig eksistens.
Side 1 / 1