Otto Mueller var en av de viktigste tyskspråklige ekspresjonistiske malerne. Sigøynerporteføljen hans med ni fargede litografier, som han laget bare noen år før sin død, regnes i dag som høydepunktet i hans kunstneriske arbeid. Porteføljen ble opprettet under en tur til Sarajevo, hvor han ble tatt inn av sigøynere for å leve med dem en stund. Otto ble født i 1874. Hans opprørske karaktertrekk var tidlig tydelige. Som et resultat forlot han videregående uten eksamen. Før studiene begynte han først å utdanne seg til litograf, men byttet like etter til Dresden kunstakademi. Det tok ikke lang tid før den egenrådige maleren ramlet ut med en av sine professorer. Han fortsatte å ignorere instruksjoner. Etter to år i Dresden flytter Otto Mueller til München og fortsetter studiene ved Royal Academy of Fine Arts. Men også her slipper han raskt. Han jobber som frilans nakenmaler og gifter seg med en av modellene hans, Maria Mayerhofer. Det unge paret flytter sammen fra München til Berlin.
Her oppdager han de grasiøse skulpturene av Wilhelm Lehmbruck på en utstilling. Han blir venn med den kjente billedhuggeren. Wilhelms arbeider inspirerte Otto sterkt og han oppdaget sin forkjærlighet for valpesyke og slanke kvinneskikkelser, som heretter skulle pryde mange av maleriene hans. Han er også interessert i kunstnergruppen "Berlin Secession". Forsøkene hans på å bli med mislykkes imidlertid - han blir avvist av bevegelsens ledere. Sammen med noen få andre avviste malere grunnla han derfor kunstnerbevegelsen «Neue Secession». Medlemmene organiserer sin første utstilling under tittelen: "Rejected from the Secession Berlin". Etter utstillingen slutter han seg til Berlins kunstnergruppe «Die Brücke». Medlemmene deler en lignende stil og en preferanse for dempet fargevalg. Men hans kunstneriske liv skulle snart ta en drastisk vending.
I 1915 ble maleren innkalt til militærtjeneste. Et år tidligere hadde Østerrike-Ungarn erklært krig mot Serbia. Otto blir overført til fronten, først til Frankrike og deretter til Russland. Et år før slutten av første verdenskrig ble Otto syk av lungebetennelse, som han knapt overlevde. Etter krigens slutt jobbet han for første gang som professor ved Statens kunst- og håndverksakademi i Breslau. Her slutter han seg til medlemmene av «Breslau artist bohème» som avviste enhver form for borgerlig assimilering. Kona hans, som hadde kledd ham i Breslau, skilte seg i 1921 og returnerte til Berlin. Ytterligere to ekteskap fulgte, men de endte raskt med skilsmisse. I 1930 fikk Otto Mueller tuberkulose og døde noen uker senere på en lungeklinikk i Breslau. Arbeidene hans er utstilt på mange museer selv etter hans død. Da nasjonalsosialistene kom til makten, konfiskerte de 357 av maleriene hans – fra da av ble verkene hans ansett som «degenerert kunst». Etter krigen blir maleriene hans utstilt igjen for første gang som en del av Kassel documenta.
Otto Mueller var en av de viktigste tyskspråklige ekspresjonistiske malerne. Sigøynerporteføljen hans med ni fargede litografier, som han laget bare noen år før sin død, regnes i dag som høydepunktet i hans kunstneriske arbeid. Porteføljen ble opprettet under en tur til Sarajevo, hvor han ble tatt inn av sigøynere for å leve med dem en stund. Otto ble født i 1874. Hans opprørske karaktertrekk var tidlig tydelige. Som et resultat forlot han videregående uten eksamen. Før studiene begynte han først å utdanne seg til litograf, men byttet like etter til Dresden kunstakademi. Det tok ikke lang tid før den egenrådige maleren ramlet ut med en av sine professorer. Han fortsatte å ignorere instruksjoner. Etter to år i Dresden flytter Otto Mueller til München og fortsetter studiene ved Royal Academy of Fine Arts. Men også her slipper han raskt. Han jobber som frilans nakenmaler og gifter seg med en av modellene hans, Maria Mayerhofer. Det unge paret flytter sammen fra München til Berlin.
Her oppdager han de grasiøse skulpturene av Wilhelm Lehmbruck på en utstilling. Han blir venn med den kjente billedhuggeren. Wilhelms arbeider inspirerte Otto sterkt og han oppdaget sin forkjærlighet for valpesyke og slanke kvinneskikkelser, som heretter skulle pryde mange av maleriene hans. Han er også interessert i kunstnergruppen "Berlin Secession". Forsøkene hans på å bli med mislykkes imidlertid - han blir avvist av bevegelsens ledere. Sammen med noen få andre avviste malere grunnla han derfor kunstnerbevegelsen «Neue Secession». Medlemmene organiserer sin første utstilling under tittelen: "Rejected from the Secession Berlin". Etter utstillingen slutter han seg til Berlins kunstnergruppe «Die Brücke». Medlemmene deler en lignende stil og en preferanse for dempet fargevalg. Men hans kunstneriske liv skulle snart ta en drastisk vending.
I 1915 ble maleren innkalt til militærtjeneste. Et år tidligere hadde Østerrike-Ungarn erklært krig mot Serbia. Otto blir overført til fronten, først til Frankrike og deretter til Russland. Et år før slutten av første verdenskrig ble Otto syk av lungebetennelse, som han knapt overlevde. Etter krigens slutt jobbet han for første gang som professor ved Statens kunst- og håndverksakademi i Breslau. Her slutter han seg til medlemmene av «Breslau artist bohème» som avviste enhver form for borgerlig assimilering. Kona hans, som hadde kledd ham i Breslau, skilte seg i 1921 og returnerte til Berlin. Ytterligere to ekteskap fulgte, men de endte raskt med skilsmisse. I 1930 fikk Otto Mueller tuberkulose og døde noen uker senere på en lungeklinikk i Breslau. Arbeidene hans er utstilt på mange museer selv etter hans død. Da nasjonalsosialistene kom til makten, konfiskerte de 357 av maleriene hans – fra da av ble verkene hans ansett som «degenerert kunst». Etter krigen blir maleriene hans utstilt igjen for første gang som en del av Kassel documenta.
Side 1 / 1