På vei inn i det 20. århundre utviklet det seg en kompleks kunstscene i Europa. Økende mobilitet hadde sikret en livlig utveksling, som førte innovative impulser til maleriet på kontinentet og gikk hånd i hånd med oppgivelsen av klassiske representasjonsmåter. Den britiske kunstnerverdenen var ikke imponert over denne utviklingen. Britiske kunstnergrupper var allerede selvsikre i tidligere epoker og utviklet sin egen stil. Den avanserte industrialiseringen i England utløste en tilbakevending til håndverk og ga liv til Arts-and-Craft-bevegelsen. Roger Eliot Fry ble født i en konservativ samfunnsklasse og levde et privilegert liv med utdannelse i de beste skolene i landet. I tillegg til å male for nytelse, fokuserte Fry på kunsten til de gamle mestrene som kunstkritiker. En tur til Frankrike og møtet med impresjonistenes kunst markerte et vendepunkt i kunstnerens liv. Verkene til Cézanne , Gauguin , Matisse og van Gogh inspirerte Fry og endret hans syn på kunst og estetikk.
I Frankrike hadde impresjonistene skiftet maleri og brakt lyshet og livsglede til lerretene. Spesielt i den siste fasen av epoken hadde det utviklet seg et samspill mellom lys og farge som Fry var begeistret for. Fry prøvde å etablere den nye malemåten i England. Med utstillingen Manet og postimpresjonistene møtte kunstneren mye kritikk i samfunnet. Verkene var altfor langt borte fra den britiske kunstforståelsen. Fry organiserte en andre utstilling og kombinerte engelsk maleri med verkene til Matisse og Picasso, og igjen ønsket ikke den engelske kunstscenen å ta veien til moderne maleri.
Roger Eliot Fry var derimot helt opptatt av de nye malingsmulighetene. Han konsentrerte seg om sitt eget maleri og ble en pioner innen modernismen i England. Roger Eliot Fry ble med i den liberale Bloomsbury-gruppen og ble en av initiativtakerne. Som kunstner ga han aldri opp den teoretiske tilnærmingen til maling. Som maler la han stor vekt på maleriets form og innhold. Komposisjon og farge skulle uttrykke følelser og ideer, og Fry støttet oppgivelsen av den realistiske representasjonen og det virkelige perspektivet. Utviklingen mot ekspressivt maleri kan sees tydelig både i kunstnerens portretter og landskapene. Elvelandskap ser ut som løsrevet fra farge og rom. Borte er dagene med rent billedlige portretter som viser mennesker i en illusjon. Det er takket være hans utholdenhet at smaken av den engelske kunstscenen har endret seg og har etterlatt en stor arv for avantgardekunsten.
På vei inn i det 20. århundre utviklet det seg en kompleks kunstscene i Europa. Økende mobilitet hadde sikret en livlig utveksling, som førte innovative impulser til maleriet på kontinentet og gikk hånd i hånd med oppgivelsen av klassiske representasjonsmåter. Den britiske kunstnerverdenen var ikke imponert over denne utviklingen. Britiske kunstnergrupper var allerede selvsikre i tidligere epoker og utviklet sin egen stil. Den avanserte industrialiseringen i England utløste en tilbakevending til håndverk og ga liv til Arts-and-Craft-bevegelsen. Roger Eliot Fry ble født i en konservativ samfunnsklasse og levde et privilegert liv med utdannelse i de beste skolene i landet. I tillegg til å male for nytelse, fokuserte Fry på kunsten til de gamle mestrene som kunstkritiker. En tur til Frankrike og møtet med impresjonistenes kunst markerte et vendepunkt i kunstnerens liv. Verkene til Cézanne , Gauguin , Matisse og van Gogh inspirerte Fry og endret hans syn på kunst og estetikk.
I Frankrike hadde impresjonistene skiftet maleri og brakt lyshet og livsglede til lerretene. Spesielt i den siste fasen av epoken hadde det utviklet seg et samspill mellom lys og farge som Fry var begeistret for. Fry prøvde å etablere den nye malemåten i England. Med utstillingen Manet og postimpresjonistene møtte kunstneren mye kritikk i samfunnet. Verkene var altfor langt borte fra den britiske kunstforståelsen. Fry organiserte en andre utstilling og kombinerte engelsk maleri med verkene til Matisse og Picasso, og igjen ønsket ikke den engelske kunstscenen å ta veien til moderne maleri.
Roger Eliot Fry var derimot helt opptatt av de nye malingsmulighetene. Han konsentrerte seg om sitt eget maleri og ble en pioner innen modernismen i England. Roger Eliot Fry ble med i den liberale Bloomsbury-gruppen og ble en av initiativtakerne. Som kunstner ga han aldri opp den teoretiske tilnærmingen til maling. Som maler la han stor vekt på maleriets form og innhold. Komposisjon og farge skulle uttrykke følelser og ideer, og Fry støttet oppgivelsen av den realistiske representasjonen og det virkelige perspektivet. Utviklingen mot ekspressivt maleri kan sees tydelig både i kunstnerens portretter og landskapene. Elvelandskap ser ut som løsrevet fra farge og rom. Borte er dagene med rent billedlige portretter som viser mennesker i en illusjon. Det er takket være hans utholdenhet at smaken av den engelske kunstscenen har endret seg og har etterlatt en stor arv for avantgardekunsten.
Side 1 / 2