På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var det mange artister som bevisst prøvde ut ulike retninger. Denne målgruppen hadde aldri til hensikt å bli lukket. Stevie Taylor tilhører også denne gruppen av adressater. Han skaper bilder som har potensial til å bli ekte publikumstrekkere. Den frie ånden trekker på flere maleteknikker og verktøy for å lage verkene hans. I tillegg til pastellkritt, kull, blekk og akvareller, spiller også blekk og blyanter en viktig rolle. Stevie Taylors verk representerer en virkelig berikelse på kunstmarkedet, og motivene hans gjenspeiler en spenning mellom det kjente og det uforklarlige. Selv om de malte objektene får betrakteren til å tro at de befinner seg i et kjent miljø, er noen inntrykk bevisst forskjøvet med uventede sammenhenger.
Stevie Taylor tenker ikke så mye på spesifikasjoner og forskrifter, fordi maleren bare føler seg unødvendig begrenset i sin kreative drivkraft. I stedet tyr han til et eksperimentelt felt med nye farge- og formarrangementer. Hans delikat skisserte bildeutsnitt, som skildrer en hånd og et hjerte, sikrer høy gjenkjennelsesverdi. Stevie Tayler valgte et subtilt utvalg av farger for disse designene. Diagrammene får et helt spesielt preg av den minimalistiske presentasjonen. Maleren brukte det samme opplegget igjen i et annet sterkt symbolsk verk. Nemlig bildene med røde bånd, som på en eller annen måte minner om 'The Red Ribbon', det verdenskjente symbolet på solidaritet med mennesker som er smittet med hiv og aids. Stevie Tayler valgte denne imitasjonen med vilje for å sette et tegn på kjærlighet og håp.
Selv i portrettkategorien viser maleren stort talent. For eksempel satte han på imponerende vis Sigmund Freud på papir med kull og pastell. Utkastet 'The Dancer' fra 1997 driver tydelig inn i moderne kunstmaleri. Nesten abstrakte trekk kan leses fra diagrammet. «Fornektelse»-portrettet viser en kjekk mann som lener hodet på hånden og ser ettertenksom ut. Som en motpart kommer et ansikt i fokus som ser ut til å være plaget av indre uro. Kanskje er presentasjonen en splittet personlighet? Gjemte Stevie Taylor virkelig et budskap i maleriet? Uansett gir dette kunstverket mye rom for tolkning når det sees. Det var nettopp hans intensjon. Denne intensjonen er også eksplisitt uttrykt i en rekke andre bilder, som 'Engel', 'Splitt', 'Mennesket forandrer seg i ånders nærvær' eller 'Hvem kan du stole på'. Hvert enkelt verk har kraft til å vekke følelser og vekke interesse. Taylors visuelle verdener plukker opp publikum og trigger uunngåelig mental kino når man ser på den. Maleren har lykkes med å gi publikum muligheten til å identifisere seg med de fargerike kreasjonene. Verkene er definitivt minneverdige.
På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var det mange artister som bevisst prøvde ut ulike retninger. Denne målgruppen hadde aldri til hensikt å bli lukket. Stevie Taylor tilhører også denne gruppen av adressater. Han skaper bilder som har potensial til å bli ekte publikumstrekkere. Den frie ånden trekker på flere maleteknikker og verktøy for å lage verkene hans. I tillegg til pastellkritt, kull, blekk og akvareller, spiller også blekk og blyanter en viktig rolle. Stevie Taylors verk representerer en virkelig berikelse på kunstmarkedet, og motivene hans gjenspeiler en spenning mellom det kjente og det uforklarlige. Selv om de malte objektene får betrakteren til å tro at de befinner seg i et kjent miljø, er noen inntrykk bevisst forskjøvet med uventede sammenhenger.
Stevie Taylor tenker ikke så mye på spesifikasjoner og forskrifter, fordi maleren bare føler seg unødvendig begrenset i sin kreative drivkraft. I stedet tyr han til et eksperimentelt felt med nye farge- og formarrangementer. Hans delikat skisserte bildeutsnitt, som skildrer en hånd og et hjerte, sikrer høy gjenkjennelsesverdi. Stevie Tayler valgte et subtilt utvalg av farger for disse designene. Diagrammene får et helt spesielt preg av den minimalistiske presentasjonen. Maleren brukte det samme opplegget igjen i et annet sterkt symbolsk verk. Nemlig bildene med røde bånd, som på en eller annen måte minner om 'The Red Ribbon', det verdenskjente symbolet på solidaritet med mennesker som er smittet med hiv og aids. Stevie Tayler valgte denne imitasjonen med vilje for å sette et tegn på kjærlighet og håp.
Selv i portrettkategorien viser maleren stort talent. For eksempel satte han på imponerende vis Sigmund Freud på papir med kull og pastell. Utkastet 'The Dancer' fra 1997 driver tydelig inn i moderne kunstmaleri. Nesten abstrakte trekk kan leses fra diagrammet. «Fornektelse»-portrettet viser en kjekk mann som lener hodet på hånden og ser ettertenksom ut. Som en motpart kommer et ansikt i fokus som ser ut til å være plaget av indre uro. Kanskje er presentasjonen en splittet personlighet? Gjemte Stevie Taylor virkelig et budskap i maleriet? Uansett gir dette kunstverket mye rom for tolkning når det sees. Det var nettopp hans intensjon. Denne intensjonen er også eksplisitt uttrykt i en rekke andre bilder, som 'Engel', 'Splitt', 'Mennesket forandrer seg i ånders nærvær' eller 'Hvem kan du stole på'. Hvert enkelt verk har kraft til å vekke følelser og vekke interesse. Taylors visuelle verdener plukker opp publikum og trigger uunngåelig mental kino når man ser på den. Maleren har lykkes med å gi publikum muligheten til å identifisere seg med de fargerike kreasjonene. Verkene er definitivt minneverdige.
Side 1 / 1