Den kulturhistoriske epoken "Romantikken", som begynte på slutten av 1700-tallet og varte langt ut på 1800-tallet, ble formet av viktige kunstnere som den franske maleren, billedhuggeren, litografen og tegneren Théodore Géricault. Hans relativt korte liv var i bevegelse, om ikke stormfullt, og ga opphav til mange myter om ham. I 1814 ble han forelsket i tanten Alexandrine, som var seks år eldre, en romantisk og samtidig umulig kjærlighet. Forholdet resulterte i en sønn som ble gitt bort som barn til en hushjelp. Først etter Théodore Géricaults død anerkjente bestefaren gutten offisielt som et familiemedlem.
Théodore Géricault, som kom fra en velstående familie, hadde muligheten til å uttrykke sin lidenskap for hester. Siden han også hadde interesse for kamper og kamper, gjenspeiles dette i hans arbeider, for eksempel i portrettet av løytnant Dieudonné (tysk: gitt av Gud). Théodore Géricault, som hadde studert ved Ècole de Beaux-Arts i Paris, konsentrerte seg om representasjon av figurer, spesielt på militære scener. I en alder av 21 mottok han allerede priser for sine verk og oppnådde berømmelse. I vennekretsen hans var det kunstnere som en mester i den romantiske tiden: Eugene Delacroix .
Mange verk av Théodore Géricault må forestilles som gigantiske. Hans berømte oljemaleri: "Le radeau de la Méduse" (Eng. Flåten til Medusa) har en størrelse på rundt 7 mx 5 m og er nå utstilt i Louvre i Paris. Dette bildet er ikke en imaginær representasjon. Théodore Géricault kritiserte dramaene som oppstår når ukvalifiserte personer tar ansvar. Etter at et skip strandet ble det bygget en flåte for 400 personer. Maleriet, ordnet som en pyramide, viser forferdelige scener som død og kannibalisme. For dette formålet studerte maleren fargene som fremhever likene spesielt godt. Det høres kanskje grusomt ut, men det ga ham et realistisk bilde. I dag blir det tatt bilder eller laget film. På den tiden skapte kunstnere som Théodore Géricault bilder av samtidshistorie. Han spilte inn det som ikke skulle glemmes og gjorde kunsten til et uttrykk for sin kritiske holdning.
Den kulturhistoriske epoken "Romantikken", som begynte på slutten av 1700-tallet og varte langt ut på 1800-tallet, ble formet av viktige kunstnere som den franske maleren, billedhuggeren, litografen og tegneren Théodore Géricault. Hans relativt korte liv var i bevegelse, om ikke stormfullt, og ga opphav til mange myter om ham. I 1814 ble han forelsket i tanten Alexandrine, som var seks år eldre, en romantisk og samtidig umulig kjærlighet. Forholdet resulterte i en sønn som ble gitt bort som barn til en hushjelp. Først etter Théodore Géricaults død anerkjente bestefaren gutten offisielt som et familiemedlem.
Théodore Géricault, som kom fra en velstående familie, hadde muligheten til å uttrykke sin lidenskap for hester. Siden han også hadde interesse for kamper og kamper, gjenspeiles dette i hans arbeider, for eksempel i portrettet av løytnant Dieudonné (tysk: gitt av Gud). Théodore Géricault, som hadde studert ved Ècole de Beaux-Arts i Paris, konsentrerte seg om representasjon av figurer, spesielt på militære scener. I en alder av 21 mottok han allerede priser for sine verk og oppnådde berømmelse. I vennekretsen hans var det kunstnere som en mester i den romantiske tiden: Eugene Delacroix .
Mange verk av Théodore Géricault må forestilles som gigantiske. Hans berømte oljemaleri: "Le radeau de la Méduse" (Eng. Flåten til Medusa) har en størrelse på rundt 7 mx 5 m og er nå utstilt i Louvre i Paris. Dette bildet er ikke en imaginær representasjon. Théodore Géricault kritiserte dramaene som oppstår når ukvalifiserte personer tar ansvar. Etter at et skip strandet ble det bygget en flåte for 400 personer. Maleriet, ordnet som en pyramide, viser forferdelige scener som død og kannibalisme. For dette formålet studerte maleren fargene som fremhever likene spesielt godt. Det høres kanskje grusomt ut, men det ga ham et realistisk bilde. I dag blir det tatt bilder eller laget film. På den tiden skapte kunstnere som Théodore Géricault bilder av samtidshistorie. Han spilte inn det som ikke skulle glemmes og gjorde kunsten til et uttrykk for sin kritiske holdning.
Side 1 / 6