Tilly Kettle var sønn av en femte generasjons trenermaler som hovedsakelig malte vognene til et øl- og ølbryggeri. Den unge Mr.Kettle arvet talentet hans, men han ønsket mer og studerte derfor maleri med William Shipley i Royal Society of Arts, grunnlagt i 1754. Han ønsket å bli profesjonell portrettmaler og viste seg å være veldig talentfull i en alder av 25 år. Hans første kjente verk er et selvportrett fra 1760. Han malte også mange medlemmer av kjente London-familier, inkludert kona og barna til 2. Lord Dartmouth. Samtidig jobbet han også med restaurering av et stort takmaleri av Robert Straeter, hoffmaler til kong Charles II i det berømte Sheldonian Theatre i Oxford.
I 1768 flyttet Tilly Kettle til de indiske koloniene. Han la ut og dro først til Madras (dagens Chennai. Senere dro han til Calcutta. Han hadde også stor suksess som portrettmaler i India, og de andre maleriene hans var også veldig populære, han var den første britiske maleren som arbeidet i Tilly Kettle malt mange medlemmer av den britiske overklassen og hæren som tjenestegjorde i India, men også indiske høytstående og deres familier og også det vanlige indiske folket. For eksempel maleriene "En indisk dansepike med en vannpipe" fra 1772 og portrettet "Shuja -ud-Dawlah, Nawab of Oudh "fra 1775.
Årene i India var Kettles beste og mest vellykkede tider, og han elsket å bo der. Han hadde til og med en indisk kjæreste som han hadde to døtre med, Ann og Elisabeth. Likevel vendte han tilbake til London etter åtte år og giftet seg samme år med Polly Plaine, datteren til en kjent London-arkitekt. Han hadde også to barn med seg, datteren Mary og sønnen James. Det ryktes på den tiden at det ikke var et kjærlighetsforhold, men et ordnet ekteskap som Kettle inngikk på grunn av økonomiske problemer. På lang sikt løste de seg imidlertid ikke fordi han ikke fikk så mange portrettoppdrag i England som i India. Kunstneren måtte til og med gjemme seg for sine kreditorer i Irland. I 1786 bestemte Tilly Kettle seg for å reise til India igjen, og fordi han ikke hadde nok penger til å gå ombord på et skip, tok han overlandsruten via Tyrkia. På denne turen døde han imidlertid under ukjente omstendigheter nær Basrah.
Tilly Kettle var sønn av en femte generasjons trenermaler som hovedsakelig malte vognene til et øl- og ølbryggeri. Den unge Mr.Kettle arvet talentet hans, men han ønsket mer og studerte derfor maleri med William Shipley i Royal Society of Arts, grunnlagt i 1754. Han ønsket å bli profesjonell portrettmaler og viste seg å være veldig talentfull i en alder av 25 år. Hans første kjente verk er et selvportrett fra 1760. Han malte også mange medlemmer av kjente London-familier, inkludert kona og barna til 2. Lord Dartmouth. Samtidig jobbet han også med restaurering av et stort takmaleri av Robert Straeter, hoffmaler til kong Charles II i det berømte Sheldonian Theatre i Oxford.
I 1768 flyttet Tilly Kettle til de indiske koloniene. Han la ut og dro først til Madras (dagens Chennai. Senere dro han til Calcutta. Han hadde også stor suksess som portrettmaler i India, og de andre maleriene hans var også veldig populære, han var den første britiske maleren som arbeidet i Tilly Kettle malt mange medlemmer av den britiske overklassen og hæren som tjenestegjorde i India, men også indiske høytstående og deres familier og også det vanlige indiske folket. For eksempel maleriene "En indisk dansepike med en vannpipe" fra 1772 og portrettet "Shuja -ud-Dawlah, Nawab of Oudh "fra 1775.
Årene i India var Kettles beste og mest vellykkede tider, og han elsket å bo der. Han hadde til og med en indisk kjæreste som han hadde to døtre med, Ann og Elisabeth. Likevel vendte han tilbake til London etter åtte år og giftet seg samme år med Polly Plaine, datteren til en kjent London-arkitekt. Han hadde også to barn med seg, datteren Mary og sønnen James. Det ryktes på den tiden at det ikke var et kjærlighetsforhold, men et ordnet ekteskap som Kettle inngikk på grunn av økonomiske problemer. På lang sikt løste de seg imidlertid ikke fordi han ikke fikk så mange portrettoppdrag i England som i India. Kunstneren måtte til og med gjemme seg for sine kreditorer i Irland. I 1786 bestemte Tilly Kettle seg for å reise til India igjen, og fordi han ikke hadde nok penger til å gå ombord på et skip, tok han overlandsruten via Tyrkia. På denne turen døde han imidlertid under ukjente omstendigheter nær Basrah.
Side 1 / 1