Oda ble født i samurai-klanen med samme navn i Japan, som allerede forhåndsbestemt karrieren hans. Hans skjebne var da å bli en buddhistisk lærd i templet. I dette fikk han navnet Tōyō, mens hans virkelige navn ble glemt. Han er fortsatt kjent under dette navnet i dag: den mest innflytelsesrike japanske kunstneren fra Muromachi-perioden, Sesshū Tōyō. Selv i dag er han hedret for sin kunstneriske innflytelse. Den føyelige munken som hentet inspirasjon fra naturen rundt seg og malte.

Allerede i ung alder viste Tōyō et kunstnerisk talent, som bør oppmuntres i templet. På 1400-tallet var Zen-templer ikke bare steder for tilbedelse. I tillegg til religion, forente de kultur og kunst under ett tak. De buddhistiske Zen-templene ble betraktet som datidens kulturelle sentre, hvor det ble undervist i det grunnleggende om kalligrafi og maleri. Der møtte Tōyō sin lærer Shūbun, en annen respektert kunstner i Japan. Han lærte ham ikke bare å male og kalligrafi, men han lærte ham også sin stil med monokrom kunst. I likhet med læreren sin, skulle Tōyō senere bli kjent for sine penselstrøk og detaljerte landskap. Men først måtte han reise til Kina for å lære og tilegne seg en tradisjon som hjemlandet Japan ennå ikke kjente.

I 1466 endret livet til munken seg, for hvem livet i templet ikke var nok, og han var ikke interessert i politikk. Han var i stand til å reise til Kina via omveier, som han måtte fullføre inkognito som en kjøpende munk. Han forkastet navnet Tōyō som tidligere hadde blitt gitt ham. I stedet ga han seg selv sitt eget navn, som skulle understreke konkurransen hans som artist: Sesshū. Fra da av fungerte det som artistnavnet hans, som ble båret over landegrensene og også etablert seg i hjemlandet. Inspirert av det vakre landskapet i Kina og landskapsmaleriene fra Song-dynastiene, endret stilen hans seg også. Han adopterte blekkmaleri, en gammel kinesisk tradisjon. Med dette skapte han svært detaljerte landskapsbilder av omgivelsene eller religiøst inspirerte kunstverk. Sesshū oppnådde status som mester i monokromatisk blekkmaling og dermed enda større popularitet, nå også i hjemlandet, som han kom tilbake til og satte opp sitt eget studio. Der skapte han sitt berømte verk Shikansui ("Long Landscape Scroll") med en lengde på 15,85 meter, noe som gjorde ham til en legende. En legende som brakte en tradisjonell kinesisk kunst til Japan, hvor den ble etablert som en zen-munketradisjon: kunsten å male blekk.