Side 1 / 1
På slutten av 1800-tallet opplevde København en nesten unik boom. Med industrialiseringen kom velstand og med den et stort antall nye innbyggere. Viggo Johansen ble født inn i en tid med forandring. Den monarkiske strukturen hadde endret seg og ganske mange var i stand til å oppnå et behagelig velstandsnivå i disse tider. Sønnen til en kjøpmann utviklet ønsket om å vie seg til kunst og begynte å studere ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Han viste talent, men det var ikke nok for en grad. Etter tre mislykkede forsøk på å bestå den avsluttende eksamen, forlot han universitetet. En skjebne som Viggo Johansen delte med en medstudent. Michael Anker hadde også begynt å studere på begynnelsen av 1870-tallet og droppet ut uten å ta eksamen. De to unge danske artistene begynte å lete etter et perspektiv sammen. Til slutt var Anker katalysator og lokket Viggo Johansen til Skagen. Byen i det nordlige Jylland hadde betatt Michael Anker. Lyset og havet kom sammen i en unik symfoni på nordspissen av Danmark. Johansen reiste til Skagen og under hans innflytelse utviklet kunstnerkolonien Skagensmalerne seg. Bare et år etter at han forlot Akademiet, kunne Viggo med suksess stille ut sine første verk.
Skagensmalerne var en intim krets av kunstnere som hadde nære bånd til hverandre. Viggo Johansen var først og fremst reservert. Fra dagens perspektiv var Viggo en outsider. Han deltok sjelden i de vennlige sammenkomstene. Mens de fleste malere forsøkte å skildre lys, søkte Johansen sin scene blant fiskere og beboere. Viggo Johansen orienterte seg. Han så etter modeller i de gamle mesterne i Nederland. Landskapene hans er en sann refleksjon av naturen, der lyset alltid spiller en sentral rolle. I kretsen av kunstnerkolonien møtte Viggo sin kommende kone. På tidspunktet for deres første bekjentskap var Marta bare fjorten år gammel. Fanget mellom sin kunstneriske utvikling og kjærligheten til Marta, reiser Viggo til utlandet. Kunstneren får erfaring og jobber med sin teknikk. Med tallrike priser vender Viggo tilbake til Skagen og gifter seg med Marta.
Ekteparet forlater Skagen og bor nord for København fra nå av. Viggo Johansen trekker seg stort sett tilbake til hjemmereiret. Han fokuserer på å skildre sin hjemlige lykke. Interiør og scener som viser kona hans blir fokus for maleriene hans. Motivene er personlige og gir innsikt i familielykke. Motivene er ofte av en herlig enkelhet, som blir en atmosfærisk enhet gjennom et dyktig lysspill. Parallelt med sitt kunstneriske virke tar Viggo på seg undervisningsvirksomhet ved Akademiet i København og senere i Stockholm.
På slutten av 1800-tallet opplevde København en nesten unik boom. Med industrialiseringen kom velstand og med den et stort antall nye innbyggere. Viggo Johansen ble født inn i en tid med forandring. Den monarkiske strukturen hadde endret seg og ganske mange var i stand til å oppnå et behagelig velstandsnivå i disse tider. Sønnen til en kjøpmann utviklet ønsket om å vie seg til kunst og begynte å studere ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Han viste talent, men det var ikke nok for en grad. Etter tre mislykkede forsøk på å bestå den avsluttende eksamen, forlot han universitetet. En skjebne som Viggo Johansen delte med en medstudent. Michael Anker hadde også begynt å studere på begynnelsen av 1870-tallet og droppet ut uten å ta eksamen. De to unge danske artistene begynte å lete etter et perspektiv sammen. Til slutt var Anker katalysator og lokket Viggo Johansen til Skagen. Byen i det nordlige Jylland hadde betatt Michael Anker. Lyset og havet kom sammen i en unik symfoni på nordspissen av Danmark. Johansen reiste til Skagen og under hans innflytelse utviklet kunstnerkolonien Skagensmalerne seg. Bare et år etter at han forlot Akademiet, kunne Viggo med suksess stille ut sine første verk.
Skagensmalerne var en intim krets av kunstnere som hadde nære bånd til hverandre. Viggo Johansen var først og fremst reservert. Fra dagens perspektiv var Viggo en outsider. Han deltok sjelden i de vennlige sammenkomstene. Mens de fleste malere forsøkte å skildre lys, søkte Johansen sin scene blant fiskere og beboere. Viggo Johansen orienterte seg. Han så etter modeller i de gamle mesterne i Nederland. Landskapene hans er en sann refleksjon av naturen, der lyset alltid spiller en sentral rolle. I kretsen av kunstnerkolonien møtte Viggo sin kommende kone. På tidspunktet for deres første bekjentskap var Marta bare fjorten år gammel. Fanget mellom sin kunstneriske utvikling og kjærligheten til Marta, reiser Viggo til utlandet. Kunstneren får erfaring og jobber med sin teknikk. Med tallrike priser vender Viggo tilbake til Skagen og gifter seg med Marta.
Ekteparet forlater Skagen og bor nord for København fra nå av. Viggo Johansen trekker seg stort sett tilbake til hjemmereiret. Han fokuserer på å skildre sin hjemlige lykke. Interiør og scener som viser kona hans blir fokus for maleriene hans. Motivene er personlige og gir innsikt i familielykke. Motivene er ofte av en herlig enkelhet, som blir en atmosfærisk enhet gjennom et dyktig lysspill. Parallelt med sitt kunstneriske virke tar Viggo på seg undervisningsvirksomhet ved Akademiet i København og senere i Stockholm.