Her viser Ferdinand Hodler på en imponerende måte hvordan jugendstil og realisme kan kombineres. Motivet til en ung bøkeskog viser tydelig de små kurvene som er så typiske for jugendstil. Vi er her på senhøsten eller snøfri vinter, senest på slutten av vinteren, før en krokus vil se ut i verden. Fordi trærne er nakne, henger bare noen få visne blader fremdeles på grenene og bakkevegetasjonen er visnet. Lange skygger indikerer at det fortsatt er tidlig på dagen. Seeren har solen bak seg, så ser mot vest. I bakgrunnen kan du lage delikate furuer, hvis lyse kroner stiger forsiktig, nesten beskyttende, over de unge bøkene fra dette perspektivet.

I utgangspunktet kan beskrivelsen være oppbrukt her. Et stemningsbilde på tidlig vintertid. Men ved nærmere ettersyn oppdager man en maurtue nederst til venstre, som skjuler kjas og mas, men fra betrakteren ser ut til å forsvinne helt urørlig og uspektakulær i bakgrunnen. Øverst til høyre indikerer tydeligere nærmere blader at vi ikke bare ser på denne skogen fra utsiden. Det må være en lysning der vi står, for minst ett tre er veldig nær oss. Midt på bildet viser en lysløype på skogbunnen at det er en sti her som noen vesener har tatt om og om igjen. Det ser ut til å gå seg vill i skogen etter noen meter. Er det en hjortegang?

Hvis du nå går litt nærmere og ser på bildet i detalj, vil du legge merke til at der stien ser ut til å ende, kan to skyggefulle, spøkelseslignende figurer oppfattes. En bøyd mann kan sees tydelig til høyre for stien. Til venstre er man ikke sikker på, er det en pæl eller et oppreist vesen som tilbedes med bue av personen som er motsatt? Kanskje er det bare korreksjonen av et originalt motiv som kunstneren forkastet og nå fremdeles skinner gjennom.

Og plutselig kan du tydelig se mannen i hatten som gjør noe lenger bak i skogen. I det minste blir det klart for oss: Maleren var også kjent for sin symbolikk.

---

Bøkeskogen · Ferdinand Hodler