Nederlandsk maleri tidlig på 1600-tallet sovnet. Kunstnerne ønsket å male portretter og sjangerbilder. Den livlige skildringen var ikke i forgrunnen i verkene. Verken kunstnerne eller samlerne vurderte det nederlandske landskapet som attraktivt og avbildet det i en ideell form. Allart van Everdingen valgte landskapsmaleri, som i utgangspunktet lovet ham lite perspektiv. Everdingen forlot landet og dro på reise. Det er forskjellige spekulasjoner om hva som skjedde i løpet av reisen hans. Allart van Everdingen forlot hjemmet sitt i nord. Kanskje hans mål var København for å intensivere sine studier av kunst der. Kunstneren valgte sjøveien til Danmark. Skipet ble fanget i en storm og ble skadet. Uharmet men reddet måtte kunstneren bli i Norge til skipet var sjødyktig igjen og Everdingen kunne fortsette reisen. Under sitt korte opphold i nord, opplevde kunstneren den fascinerende naturen i Norge. De tette skogene og de tøffe fjellsidene inspirerte kunstneren, og han begynte å tegne. Det var det første møtet til en nederlandsk landskapsmaler med et slikt uttrykksfullt landskap. Everdingen fortsatte reisen og kom tilbake til Nederland etter et kort opphold. I studioet begynte han å utarbeide skissene sine.
Everdingen brakte sine inntrykk av det nordiske landskapet på lerretet med stor ekspressivitet og en mesterlig malerkunst. Mørke grantrær, klippete steiner og fossende fosser utviklet seg til scener som ikke krevde noen rettelser til idealet. Fargene, ofte mørke og dystre, ble opplyst av Everdingen med landskapets naturlige lys. Everdingen anses å være maleren som førte de nordiske fjellandskapene inn i maleriet. Samtidig åpnet han utsikten mot det lokale landskapet og ga impulser som var grunnleggende for nederlandsk landskapsmaleri.
Den intensive undersøkelsen og representasjonen, samt den detaljerte kunnskapen om granskogene, rydningene og sjarmerende trehus antyder at maleren dro på studietur gjennom Norge etter et kort opphold. Everdingen viet seg til naturens sannhet i maleriet og økte dermed takknemligheten for sitt eget miljø.
I tillegg til å male laget kunstneren også etsninger. På begynnelsen av århundret ble etseteknikken med kobberplater utviklet. En metode som tillot kunstnere å reprodusere og selge verkene sine. Samfunnet utviklet sakte en følelse for å samle kunst, og etsinger var tilgjengelig for kjøp til en lavere pris enn bestilt arbeid i olje. Everdingen-verk hadde stor popularitet og ble en ettertraktet vare blant samlere. Med suksessen kom etterligningene som tok opp motivene til de fremmede landskapene og inkorporerte dem i sine egne verk.
Nederlandsk maleri tidlig på 1600-tallet sovnet. Kunstnerne ønsket å male portretter og sjangerbilder. Den livlige skildringen var ikke i forgrunnen i verkene. Verken kunstnerne eller samlerne vurderte det nederlandske landskapet som attraktivt og avbildet det i en ideell form. Allart van Everdingen valgte landskapsmaleri, som i utgangspunktet lovet ham lite perspektiv. Everdingen forlot landet og dro på reise. Det er forskjellige spekulasjoner om hva som skjedde i løpet av reisen hans. Allart van Everdingen forlot hjemmet sitt i nord. Kanskje hans mål var København for å intensivere sine studier av kunst der. Kunstneren valgte sjøveien til Danmark. Skipet ble fanget i en storm og ble skadet. Uharmet men reddet måtte kunstneren bli i Norge til skipet var sjødyktig igjen og Everdingen kunne fortsette reisen. Under sitt korte opphold i nord, opplevde kunstneren den fascinerende naturen i Norge. De tette skogene og de tøffe fjellsidene inspirerte kunstneren, og han begynte å tegne. Det var det første møtet til en nederlandsk landskapsmaler med et slikt uttrykksfullt landskap. Everdingen fortsatte reisen og kom tilbake til Nederland etter et kort opphold. I studioet begynte han å utarbeide skissene sine.
Everdingen brakte sine inntrykk av det nordiske landskapet på lerretet med stor ekspressivitet og en mesterlig malerkunst. Mørke grantrær, klippete steiner og fossende fosser utviklet seg til scener som ikke krevde noen rettelser til idealet. Fargene, ofte mørke og dystre, ble opplyst av Everdingen med landskapets naturlige lys. Everdingen anses å være maleren som førte de nordiske fjellandskapene inn i maleriet. Samtidig åpnet han utsikten mot det lokale landskapet og ga impulser som var grunnleggende for nederlandsk landskapsmaleri.
Den intensive undersøkelsen og representasjonen, samt den detaljerte kunnskapen om granskogene, rydningene og sjarmerende trehus antyder at maleren dro på studietur gjennom Norge etter et kort opphold. Everdingen viet seg til naturens sannhet i maleriet og økte dermed takknemligheten for sitt eget miljø.
I tillegg til å male laget kunstneren også etsninger. På begynnelsen av århundret ble etseteknikken med kobberplater utviklet. En metode som tillot kunstnere å reprodusere og selge verkene sine. Samfunnet utviklet sakte en følelse for å samle kunst, og etsinger var tilgjengelig for kjøp til en lavere pris enn bestilt arbeid i olje. Everdingen-verk hadde stor popularitet og ble en ettertraktet vare blant samlere. Med suksessen kom etterligningene som tok opp motivene til de fremmede landskapene og inkorporerte dem i sine egne verk.
Side 1 / 7