Man kunne ha forventet en helt annen karriere enn Edmund Joseph Sullivan. Selv om faren selv var kunstner og direktør for Hastings School of Arts, fikk Edmund opprinnelig opplæring ved et jesuitisk kostskole. Hans kunstneriske trening fant sted først hjemme og først senere under faren. Så det hadde ikke vært overraskende om han hadde gått en annen vei i livet eller hadde fulgt farens eksempel som kunstner. Men ting ble annerledes.
Sullivan var mer interessert i tidens trender, grafisk design og bokillustrasjon. Han mistet sin første jobb som illustratør på Daily Graphic to år senere fordi illustrasjonene hans var for kunstneriske! Etter en tid som frilanser fant han det rette miljøet i Pall Mall Budget Magazine, hvor en ny redaktør samlet engasjerte artister med fingeren på pulsen. Denne kollegekretsen forble et viktig miljø for Sullivan gjennom hele livet, hvorfra han rekrutterte mange av sine oppgaver. Denne sirkelen inkluderte hans fremtidige kone Frances Louise Williams, Aubrey Beardsley, S. Hatrick og Joseph Pennell. Sullivan var snart en ettertraktet bokillustrator.
Sullivans kunstneriske utvikling kan spores ved hjelp av milepælene i hans arbeid. Generelt kan stilen hans karakteriseres som en blanding av den engelske illustrasjonsstilen siden 1860 og påvirkninger fra jugendstil, med en tendens til en romantisk stil, som for eksempel mangler i arbeidet til hans kollega Beardsley. Hvis du går etter de viktigste oppgavene dine, kan du se en preferanse for det uklare for den voldelige og den kvinnelige kroppen. For eksempel illustrerte han Thomas Carlyles "Sartor Resartus", 2090 "Stories of the Days to Come" av HG Wells, for et utvalg av Tennysons dikt med tittelen "A Dream of Fair Women", for John Bunyan's "The Pilgrim's Progress" med dens blanding av kristne temaer og nordisk mytologi, igjen for Carlyles "franske revolusjon", for Fitzgerlads oversettelse av "Rubā'īyāt" av den persiske astronomen og poeten Omar Chayyām og for "The Kaiser's Garland", en mot første verdenskrig og Kaiser Wilhelm II regisserte samlingen. Slike temaer ga rom for originalitet og eksperimentering. Sullivan skapte meningsfulle illustrasjoner som viser en sterk fantasi og dyp forståelse av teksten, full av symbolikk og følelser.
Etter krigen ble etterspørselen etter slike illustrasjoner i svart-hvitt avtatt, og Sullivan avsluttet i hovedsak karrieren som lærer. Fra 1908 underviste han i litografi og illustrasjon ved Goldsmiths College School of Arts, og han var en forkjemper for ulike kunst- og håndverksinstitutter. Han forlot teoretiske avhandlinger i "The Art of Illustration" 1921 og "Line" 1922. Sullivan døde 17. april 1933 hjemme hos ham i London.
Man kunne ha forventet en helt annen karriere enn Edmund Joseph Sullivan. Selv om faren selv var kunstner og direktør for Hastings School of Arts, fikk Edmund opprinnelig opplæring ved et jesuitisk kostskole. Hans kunstneriske trening fant sted først hjemme og først senere under faren. Så det hadde ikke vært overraskende om han hadde gått en annen vei i livet eller hadde fulgt farens eksempel som kunstner. Men ting ble annerledes.
Sullivan var mer interessert i tidens trender, grafisk design og bokillustrasjon. Han mistet sin første jobb som illustratør på Daily Graphic to år senere fordi illustrasjonene hans var for kunstneriske! Etter en tid som frilanser fant han det rette miljøet i Pall Mall Budget Magazine, hvor en ny redaktør samlet engasjerte artister med fingeren på pulsen. Denne kollegekretsen forble et viktig miljø for Sullivan gjennom hele livet, hvorfra han rekrutterte mange av sine oppgaver. Denne sirkelen inkluderte hans fremtidige kone Frances Louise Williams, Aubrey Beardsley, S. Hatrick og Joseph Pennell. Sullivan var snart en ettertraktet bokillustrator.
Sullivans kunstneriske utvikling kan spores ved hjelp av milepælene i hans arbeid. Generelt kan stilen hans karakteriseres som en blanding av den engelske illustrasjonsstilen siden 1860 og påvirkninger fra jugendstil, med en tendens til en romantisk stil, som for eksempel mangler i arbeidet til hans kollega Beardsley. Hvis du går etter de viktigste oppgavene dine, kan du se en preferanse for det uklare for den voldelige og den kvinnelige kroppen. For eksempel illustrerte han Thomas Carlyles "Sartor Resartus", 2090 "Stories of the Days to Come" av HG Wells, for et utvalg av Tennysons dikt med tittelen "A Dream of Fair Women", for John Bunyan's "The Pilgrim's Progress" med dens blanding av kristne temaer og nordisk mytologi, igjen for Carlyles "franske revolusjon", for Fitzgerlads oversettelse av "Rubā'īyāt" av den persiske astronomen og poeten Omar Chayyām og for "The Kaiser's Garland", en mot første verdenskrig og Kaiser Wilhelm II regisserte samlingen. Slike temaer ga rom for originalitet og eksperimentering. Sullivan skapte meningsfulle illustrasjoner som viser en sterk fantasi og dyp forståelse av teksten, full av symbolikk og følelser.
Etter krigen ble etterspørselen etter slike illustrasjoner i svart-hvitt avtatt, og Sullivan avsluttet i hovedsak karrieren som lærer. Fra 1908 underviste han i litografi og illustrasjon ved Goldsmiths College School of Arts, og han var en forkjemper for ulike kunst- og håndverksinstitutter. Han forlot teoretiske avhandlinger i "The Art of Illustration" 1921 og "Line" 1922. Sullivan døde 17. april 1933 hjemme hos ham i London.
Side 1 / 2