London-maleren og gravereren James Ward, født i London på slutten av 1700-tallet, malte et gigantisk bilde av slaget ved Waterloo med tittelen "Allegory of Waterloo", som fremdeles i dag er kjent som anses å være tapt. Arbeidet tjente Ward verken spesiell ros eller den håpet på økonomisk suksess. Noen få alvorlige slag av skjebnen i familien - hans første kone og en av døtrene hans - døde sammen Ward og var i en bitter sinnstilstand. Det hele begynte i London i 1769, da han så dagens lys som sønn av James og Rachael. Hans eldre bror, William Ward , var en av de mest suksessrike kunstnerne på den tiden og ble utnevnt til gravør for prinsen av Wales, hertugen av York og gravereren av Royal Academy of Arts i London. James Ward lærte graveringskunsten av William.
Men han ble ikke så mye inspirert av broren sin, men hovedsakelig av svogeren George Morland og senere av den flamske maleren Peter Paul Rubens . I tillegg til "Allegory of Waterloo" inkluderer verkene hans mange bilder av landskap, dyr og sjanger. I løpet av karrieren vendte Ward seg til større og større landskap. Han nådde sitt kunstneriske klimaks med landskapet i kalksteinskløften Gordale Scar, som ligger i Yorkshire-regionen. I utgangspunktet tjente Ward pengene sine med bestilt arbeid av velstående adelsmenn, som han malte favoritthestene eller jakthundene for. Etter at hans første kone døde, giftet han seg igjen og flyttet til slutt til den lille byen Cheshunt, hvor han fortsatte arbeidet og vendte seg til religiøse spørsmål. Hans barnebarn Henrietta Ward ble selv maleren. Hun fokuserte på historie og sjangermaleri. Hans oldebarn Leslie Ward var den berømte portrett- og karikaturtegneren for magasinet Vanity Fair. James Ward døde fattig av hjerneslag i 1855.
Ward ble ansett som en av de beste kunstnerne i sin tid, spesielt når det gjaldt dyremaleriene hans. Sammen med broren gjorde han store fremskritt i den britiske kunstscenen. Kombinasjonen av kunstnerisk talent og perfekt håndverk resulterte i imponerende verk som blant annet har kommet til Tate Modern-galleriet i London.
London-maleren og gravereren James Ward, født i London på slutten av 1700-tallet, malte et gigantisk bilde av slaget ved Waterloo med tittelen "Allegory of Waterloo", som fremdeles i dag er kjent som anses å være tapt. Arbeidet tjente Ward verken spesiell ros eller den håpet på økonomisk suksess. Noen få alvorlige slag av skjebnen i familien - hans første kone og en av døtrene hans - døde sammen Ward og var i en bitter sinnstilstand. Det hele begynte i London i 1769, da han så dagens lys som sønn av James og Rachael. Hans eldre bror, William Ward , var en av de mest suksessrike kunstnerne på den tiden og ble utnevnt til gravør for prinsen av Wales, hertugen av York og gravereren av Royal Academy of Arts i London. James Ward lærte graveringskunsten av William.
Men han ble ikke så mye inspirert av broren sin, men hovedsakelig av svogeren George Morland og senere av den flamske maleren Peter Paul Rubens . I tillegg til "Allegory of Waterloo" inkluderer verkene hans mange bilder av landskap, dyr og sjanger. I løpet av karrieren vendte Ward seg til større og større landskap. Han nådde sitt kunstneriske klimaks med landskapet i kalksteinskløften Gordale Scar, som ligger i Yorkshire-regionen. I utgangspunktet tjente Ward pengene sine med bestilt arbeid av velstående adelsmenn, som han malte favoritthestene eller jakthundene for. Etter at hans første kone døde, giftet han seg igjen og flyttet til slutt til den lille byen Cheshunt, hvor han fortsatte arbeidet og vendte seg til religiøse spørsmål. Hans barnebarn Henrietta Ward ble selv maleren. Hun fokuserte på historie og sjangermaleri. Hans oldebarn Leslie Ward var den berømte portrett- og karikaturtegneren for magasinet Vanity Fair. James Ward døde fattig av hjerneslag i 1855.
Ward ble ansett som en av de beste kunstnerne i sin tid, spesielt når det gjaldt dyremaleriene hans. Sammen med broren gjorde han store fremskritt i den britiske kunstscenen. Kombinasjonen av kunstnerisk talent og perfekt håndverk resulterte i imponerende verk som blant annet har kommet til Tate Modern-galleriet i London.
Side 1 / 8