På 1500-tallet hadde kunsten nådd et internasjonalt nivå. Italia ble fremdeles ansett som kunstens vugge. Kunstnere fra alle deler av Europa turnerte landet og tok inntrykk med seg i de respektive regionene i deres aktivitetsfelt. Peter Paul Rubens var vitne til utviklingen av barokken i Italia og var imponert over Titians intense fargevalg og hans dyktighet i å bruke lyseffekter. I Antwerpen brukte Rubens tilbaketrukketheten til å utvikle sin egen malestil og barokke visuelle språk ut fra den kunnskapen han hadde fått. Kanonene var sovende i Åttiårskrigen, og Antwerpen sovnet i kunstnerisk utvikling. Rubens progressive ideer møtte stor interesse og gjorde ham til en ettertraktet kunstner.
Rubens er nært knyttet til skildringer av kvinner med alle slags fysiske sjarm. Rubens språk viser respekt og aktelse for feminine former. De tre nådene symboliserer kyskhet, skjønnhet og kjærlighet. Kroppene fulle av bevegelighet, hudens nyanser bestemmer bildet og er innrammet av en fargerik komposisjon. Peter Paul Rubens utviklet en dynamisk og fargerik stil. Han trodde på den store viktigheten av penselstrøk og farge. Hans figurer viser livsglede og er åpne for verdens gleder. Samtidig kombinerer Rubens det virkelige med det mystiske. Delacroix og Renoir tar opp lignende former for representasjon og utvikler penselarbeidet videre. Rubens dyktighet i å sette sekulære temaer inn i en allegorisk sammenheng, sikret maleren trivsel for de forskjellige tankeskolene i landet. Rubens begeistret uten å polarisere og ble en respektert og velstående kunstner.
Rubens tålte bare noen få malere ved siden av ham. Kunstneren grunnla et studio og tok ambisiøse kunstnere til side. Ordenssituasjonen var ofte så strålende at Rubens begrenset seg til å lage skisser og overlot maling til lærlingene sine. Rubens brukte dyktigheten til å formidle den fortsatt kontroversielle situasjonen i landet. Hans positive innflytelse ble belønnet med en utmerkelse. Rikdom og makt kunne ikke beskytte den store kunstneren mot en av de verste sykdommene som kan ramme en maler. Rubens ble syk av gikt. Mange av hans sene arbeider mangler dynamikken som kan skyldes sykdommen eller den livslange utviklingen som kjennetegnet Rubens.
På 1500-tallet hadde kunsten nådd et internasjonalt nivå. Italia ble fremdeles ansett som kunstens vugge. Kunstnere fra alle deler av Europa turnerte landet og tok inntrykk med seg i de respektive regionene i deres aktivitetsfelt. Peter Paul Rubens var vitne til utviklingen av barokken i Italia og var imponert over Titians intense fargevalg og hans dyktighet i å bruke lyseffekter. I Antwerpen brukte Rubens tilbaketrukketheten til å utvikle sin egen malestil og barokke visuelle språk ut fra den kunnskapen han hadde fått. Kanonene var sovende i Åttiårskrigen, og Antwerpen sovnet i kunstnerisk utvikling. Rubens progressive ideer møtte stor interesse og gjorde ham til en ettertraktet kunstner.
Rubens er nært knyttet til skildringer av kvinner med alle slags fysiske sjarm. Rubens språk viser respekt og aktelse for feminine former. De tre nådene symboliserer kyskhet, skjønnhet og kjærlighet. Kroppene fulle av bevegelighet, hudens nyanser bestemmer bildet og er innrammet av en fargerik komposisjon. Peter Paul Rubens utviklet en dynamisk og fargerik stil. Han trodde på den store viktigheten av penselstrøk og farge. Hans figurer viser livsglede og er åpne for verdens gleder. Samtidig kombinerer Rubens det virkelige med det mystiske. Delacroix og Renoir tar opp lignende former for representasjon og utvikler penselarbeidet videre. Rubens dyktighet i å sette sekulære temaer inn i en allegorisk sammenheng, sikret maleren trivsel for de forskjellige tankeskolene i landet. Rubens begeistret uten å polarisere og ble en respektert og velstående kunstner.
Rubens tålte bare noen få malere ved siden av ham. Kunstneren grunnla et studio og tok ambisiøse kunstnere til side. Ordenssituasjonen var ofte så strålende at Rubens begrenset seg til å lage skisser og overlot maling til lærlingene sine. Rubens brukte dyktigheten til å formidle den fortsatt kontroversielle situasjonen i landet. Hans positive innflytelse ble belønnet med en utmerkelse. Rikdom og makt kunne ikke beskytte den store kunstneren mot en av de verste sykdommene som kan ramme en maler. Rubens ble syk av gikt. Mange av hans sene arbeider mangler dynamikken som kan skyldes sykdommen eller den livslange utviklingen som kjennetegnet Rubens.
Side 1 / 25