Barokkepoken følger renessansen og er datert til perioden fra 1575 til 1770, som begynte med den tidlige barokken til rundt 1650, etterfulgt av høybarokken mellom 1650 og 1720. Den sene barokken var fra 1720 til rundt 1770. Denne perioden er også kalt rokoko. Den italienske maleren
Caravaggio regnes som en av grunnleggerne av barokken. Han malte realistisk med sterke kontraster mellom lyst og mørkt. Modellene hans var mennesker fra folket.
Barokktiden var en tid full av prakt og prakt. Renessansens klart strukturerte kunst ble adoptert, men alt var overdrevet. Makt og rikdom måtte vises. I hoffet ga en seg all luksus, men de vanlige folkene la ikke merke til noe av det. Viktige klostre, kirker og slott ble bygget i løpet av denne tiden. Stukkarbeid, buede dekorative elementer, putti og fremfor alt mye gull var trekk. Versailles-palasset nær Paris, Dresden Zwinger eller Belvedere-palasset i Wien er kjente eksempler. De praktfulle palassene inkluderte også barokke hager og parker.
Barokkmalerne er blant de mest kjente og viktige malerne. I tillegg til
Caravaggio i Italia, bør spanjolen
Diego Velazquez samt
Rubens og
Rembrandt fra Nederland nevnes. I tillegg til mange religiøse bilder, ble det også malt landskap og bilder fra hverdagen.