Selv om lite er kjent om hans opplæring eller motstridende informasjon kan finnes, kan Kalfs kunstneriske utvikling sikkert spores tilbake til kretsen av kjente Rotterdam-kunstnere. Siden faren var en velstående draper i Rotterdam, ble han tidlig kjent med høysamfunnet, noe som absolutt påvirket hans senere arbeid. Før han senere dro til Paris etter et kort opphold i Haag, som mange av hans flamske kolleger og nesten utelukkende viet seg til stilleben, var hans tidlige malerier ganske rustikke scener av interiør. Likevel kunne man allerede gjette hvor hans senere lidenskaper lå. I Paris var han i stand til å konsolidere sin kunnskap om kunst og dermed samle verdifull spenning for sitt senere arbeid. Det sies at denne stillebenmalerens intense farger var inspirert av hans berømte samtidige Vermeer. I dag regnes Kalf som en av de viktigste representantene for barokk stilleben. Da mange av verkene hans for noen år siden dukket opp igjen etter en storstilt restaureringskampanje, var eksperter entusiastiske og sammenlignet ham til og med med Vermeer og Rembrandt.
Hans storslåtte og kunstferdige stilleben bringes til lerretet med ekstrem presisjon og fargenes glans og oppmerksomheten på detaljer er nesten andpusten. Lysrefleksjonene og skyggeeffektene som ble reflektert i de villedende ekte overflatene, samt dybden mot en for det meste mørk bakgrunn, ga gjenklang hos publikum. Også på grunn av den tilsynelatende enkelheten, der han fokuserte på enkle hverdagslige ting. Kalf holdt seg alltid tro mot stilen sin med forskjellige tolkninger av samme tema. Man kan nesten snakke om en serieproduksjon og det burde egentlig gå i denne retningen senere. Dette kom også til uttrykk i en rekke av verkene hans, der han ofte integrerte en kinesisk porselensskål. I dag kan man si at dette var et av hans varemerker.
Fra 1653 bodde han utelukkende i Amsterdam. I den siste fasen av livet hans er maleriene hans ikke lenger så overbelastet fordi han fokuserte på noen få utsøkte motiver, som han gjentatte ganger modifiserte til nye arrangementer. Dette var også tiden da han begynte å gjøre arrangementene sine litt omarbeidet i serier. Som et resultat fikk verkene hans mer og mer dybde og ble ekspressivt avbildet med sjelfulle lysaksenter. Som en berømt kunstner oppnådde Willem Kalf betydelig rikdom. Som mange mestere i klassen satte han opp sitt eget studio og ga kunnskapen sin videre til elevene. I de siste årene av sitt liv ble hans siste maleri laget i 1680, han viet seg i økende grad til kjøp og salg av kunstverk og var også en ettertraktet kunsthandler og takstmann på dette området.
Selv om lite er kjent om hans opplæring eller motstridende informasjon kan finnes, kan Kalfs kunstneriske utvikling sikkert spores tilbake til kretsen av kjente Rotterdam-kunstnere. Siden faren var en velstående draper i Rotterdam, ble han tidlig kjent med høysamfunnet, noe som absolutt påvirket hans senere arbeid. Før han senere dro til Paris etter et kort opphold i Haag, som mange av hans flamske kolleger og nesten utelukkende viet seg til stilleben, var hans tidlige malerier ganske rustikke scener av interiør. Likevel kunne man allerede gjette hvor hans senere lidenskaper lå. I Paris var han i stand til å konsolidere sin kunnskap om kunst og dermed samle verdifull spenning for sitt senere arbeid. Det sies at denne stillebenmalerens intense farger var inspirert av hans berømte samtidige Vermeer. I dag regnes Kalf som en av de viktigste representantene for barokk stilleben. Da mange av verkene hans for noen år siden dukket opp igjen etter en storstilt restaureringskampanje, var eksperter entusiastiske og sammenlignet ham til og med med Vermeer og Rembrandt.
Hans storslåtte og kunstferdige stilleben bringes til lerretet med ekstrem presisjon og fargenes glans og oppmerksomheten på detaljer er nesten andpusten. Lysrefleksjonene og skyggeeffektene som ble reflektert i de villedende ekte overflatene, samt dybden mot en for det meste mørk bakgrunn, ga gjenklang hos publikum. Også på grunn av den tilsynelatende enkelheten, der han fokuserte på enkle hverdagslige ting. Kalf holdt seg alltid tro mot stilen sin med forskjellige tolkninger av samme tema. Man kan nesten snakke om en serieproduksjon og det burde egentlig gå i denne retningen senere. Dette kom også til uttrykk i en rekke av verkene hans, der han ofte integrerte en kinesisk porselensskål. I dag kan man si at dette var et av hans varemerker.
Fra 1653 bodde han utelukkende i Amsterdam. I den siste fasen av livet hans er maleriene hans ikke lenger så overbelastet fordi han fokuserte på noen få utsøkte motiver, som han gjentatte ganger modifiserte til nye arrangementer. Dette var også tiden da han begynte å gjøre arrangementene sine litt omarbeidet i serier. Som et resultat fikk verkene hans mer og mer dybde og ble ekspressivt avbildet med sjelfulle lysaksenter. Som en berømt kunstner oppnådde Willem Kalf betydelig rikdom. Som mange mestere i klassen satte han opp sitt eget studio og ga kunnskapen sin videre til elevene. I de siste årene av sitt liv ble hans siste maleri laget i 1680, han viet seg i økende grad til kjøp og salg av kunstverk og var også en ettertraktet kunsthandler og takstmann på dette området.
Side 1 / 1